Vindpiler og -skala

Sir Francis Beaufort var en irsk hydrograf og offiser i den britiske marinen. I 1806 satte han navn på vindens styrke. Denne skalaen brukes i dag i all vanlig værvarsling, også på yr.no.

I tabellene under finner du en videreutvikling av Beauforts vindskala, slik den brukes på bl.a. yr.no. Her kan du blant annet finne ut hvordan vinden arter seg i fjellet og til sjøs.

Beaufortskalaen

Vindens virkning på land
Navn Symbol m/s knop Kjennetegn
Stille vindstille 0,0-0,2 0-1 Røyken stiger rett opp
Flau vind Flau vind 0,3-1,5 1-3 En kan se vindretningen av røykens drift
Svak vind Svak vind 1,6-3,3 4-6 En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler.
Lett bris Lett bris 3,4-5,4 7-10 Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler
Laber bris Laber bris 5,5-7,9 11-16 Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler
Frisk bris Frisk bris 8,0-10,7 17-21 Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg
Liten kuling Liten kuling 10,8-13,8 22-27 Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går.
Stiv kuling Stiv kuling 13,9-17,1 28-33 Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden.
Sterk kuling Sterk kuling 17,2-20,7 34-40 Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden.
Liten storm Liten storm 20,8-24,4 41-47 Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned.
Full storm Full storm 24,5-28,4 48-55 Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus.
Sterk storm Sterk storm 28,5-32,6 56-63 Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser.
Orkan Orkan 32,6- 64- Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.
Vindens virkning på fjellet
Navn Symbol m/s knop Kjennetegn
Stille vindstille 0,0-0,2 0-1 Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse.
Flau vind Flau vind 0,3-1,5 1-3 Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden.
Svak vind Svak vind 1,6-3,3 4-6 Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt.
Lett bris Lett bris 3,4-5,4 7-10 Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt.
Laber bris Laber bris 5,5-7,9 11-16 Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende.
Frisk bris Frisk bris 8,0-10,7 17-21 Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet.
Liten kuling Liten kuling 10,8-13,8 22-27 Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker.
Stiv kuling Stiv kuling 13,9-17,1 28-33 I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde bena i vindrossene. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste.
Sterk kuling Sterk kuling 17,2-20,7 34-40 Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur!
Liten storm Liten storm 20,8-24,4 41-47 Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning.
Full storm Full storm 24,5-28,4 48-55 Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren.
Sterk storm Sterk storm 28,5-32,6 56-63 Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert.
Orkan Orkan 32,6- 64- Hvis bebyggelse rammes blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv.
Vindens virkning på sjøen
Navn Symbol m/s knop Kjennetegn
Stille vindstille 0,0-0,2 0-1 Sjøen er speilblank (havblikk).
Flau vind Flau vind 0,3-1,5 1-3 Vindretning sees av røykens drift.
Svak vind Svak vind 1,6-3,3 4-6 Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker.
Lett bris Lett bris 3,4-5,4 7-10 Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme.
Laber bris Laber bris 5,5-7,9 11-16 Bølgene blir lengre, endel skumskavler.
Frisk bris Frisk bris 8,0-10,7 17-21 Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme.
Liten kuling Liten kuling 10,8-13,8 22-27 Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt.
Stiv kuling Stiv kuling 13,9-17,1 28-33 Sjøen hoper seg opp og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen.
Sterk kuling Sterk kuling 17,2-20,7 34-40 Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelige markerte strimer med vinden.
Liten storm Liten storm 20,8-24,4 41-47 Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å rulle. Sjørokket kan minske synsvidden.
Full storm Full storm 24,5-28,4 48-55 Meget høye bølger med lange overhengende kammer. skummet, som dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes.
Sterk storm Sterk storm 28,5-32,6 56-63 Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden.
Orkan Orkan 32,6- 64- Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum.
Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2018