Grensene for hva som regnes som nedbør på yr.no blir nå justert, slik at det blir færre regn- og snøsymboler i varslene.
Værsymbolene er viktige for hvordan værvarslene på yr.no oppfattes av brukerne. Enkelte dager er det en utfordring å beskrive det varierende lokale været ved hjelp av ett værsymbol. Det samme været kan også oppleves forskjellig. Så hvor mye (eller lite) skal det regne (eller snø) før værsymbolet bør vise nedbør?
Færre nedbørsymbol i varslene
Vi får mange nyttige tilbakemeldinger fra brukerne våre. En gjenganger er at værsymbolet for ofte viser nedbør når det kommer små mengder – gjerne over en lengre tidsperiode. På yr.no har vi derfor gjort noen justeringer.
Frem til nå har værsymbolet gitt nedbør dersom varslet nedbør overstiger 0,2 mm. Dette gjaldt uansett om symbolet viste været for 1, 2 eller opp til 5 timer. For en periode på 6 timer var grensen 0,3 mm. Siden 0,2 mm oppleves forskjellig om det faller i løpet av 1 eller 5 timer, har vi endret disse grensene. De er nå justert til 0,2 mm for 1 time, 0,3 mm for 2 og 3 timer, 0,4 mm for 4 og 5 timer og 0,5 mm for 6 timer.
Symbolet forteller ikke alt
Det er ikke dermed sagt at værsymbolene rommer alt. Det kan være stor forskjell i varighet og intensitet i ulike nedbørssystemer.
Værsymbolet angir været over en tidsperiode, for eksempel 6 timer. Over en periode på 6 timer kan man oppleve at det kommer flere mindre byger, kun én kraftig byge eller det kan regne lett og jevnt hele tiden.
Mengden nedbør som falt i løpet av 6 timer kan imidlertid ha vært den samme i de tre tilfellene. I det første tilfellet kan det enten være overskyet i hele perioden, glimt, eller perioder med sol. I det andre tilfellet kan bygen komme i starten, midten eller slutten av perioden, mens det i det tredje tilfellet er overskyet i hele perioden.
Hvilke symboler velger vi ? Værsymbolene skal være enkle å lese og forstå. Derfor er det en øvre grense for hvor mange forskjellige symboler som kan benyttes (uten at yr.no nødvendigvis er der i dag).
Sjekk time-for time!
Fordi værsymbolene nødvendigvis ikke kan inneholde all informasjon anbefaler yr.no at de som er ute etter detaljene benytter varslene slik de er vist på time-for-time. Der vises nedbørsmengden som søyler, eller som tall i en tabell. I begge tilfeller angis varslet nedbørmengde ved hjelp av to verdier for også å si noe om usikkerheten i varselet.
Spesielt er det vanskelig å varsle byger presist, det er usikkerhet forbundet med hvor og når de inntreffer. Etter noen timer ut i et varsel (den såkalte prediktabilitetsgrensen) er det mer eller mindre tilfeldig hvor de enkelte bygene treffer; at det blir byger i et område kan vi forutsi med større sikkerhet.
Denne usikkerheten er estimert på yr.no ved å benytte de nevnte to verdiene for nedbør; vi varsler at mengden nedbør som faller i løpet av en time vil ligge mellom disse to verdiene. Er 0 den laveste verdien, betyr det at det kan bli opphold i perioden. En slik visning benyttes også i tabellene for 6-timer.
Merk imidlertid at usikkerheten ikke vises i symbolet og dermed kan man gå glipp av nyttig informasjon hvis man bare ser på symbolet.
Jeg lurer på hva det blir av symbolene med bare en regndråpe. Det ser ut at alltid være to eller tre regndråper men sjelden eller aldrig bare en. Hvorfor?
Du skal lete lenge for å finne et værsymbol med kun en regndråpe, ja. Svaret er at vi ikke har et slikt symbol i dag. Når vi viser regn i symbolet, starter vi med 2 dråper. Det kan være gode grunner til å se på dette på nytt.
Hvordan viser vi i det hele tatt usikkerheten i feks bygevarslene best med værsymboler. Tidligere hadde jo værmeldingen på NRK TV lukket eller oppslått paraply. Kanskje de burde tas frem igjen?
Hvorfor er det ofte sybolet og tekstvarselet er missmatch? Ikke få ganger man kan se på symbolet hvor det da vises feks regn på tirsdag og opphold onsdag. Men om man leser teksvarselet så står da gjerne helt motsatt… feks » delvis skyet oppholdsvær tirsdag, onsdag etterhvert regn…
Hvorfor bommer disse på hverandre?
Mulige forklaringer på at det noen ganger ikke er overensstemmelse mellom værsymbolet og tekstvarslet:
1) Asynkron oppdatering – værsymbolene og tekstvarslene oppdateres på ulike tider og med forskjellig observasjonsgrunnlag. Observasjonene av atmosfærens tilstand benyttes til å korrigere værvarslene. Dessverre er ikke oppdateringstidene for tekstvarslet tilgjengelig på yr.no.
2) Lokale effekter – tekstvarslene beskriver værsituasjonen mens værsymbolet forsøker å varsle været på et gitt sted til en gitt tid. Feks kan meteorologen i tekstvarslet angi området hvor det i løpet av en periode vil komme bygenedbør, mens værsymbolet forsøker å angi de enkelte, lokale bygene. Tekstvarsel og værsymbol er komplementære.
3) Usikkerhet – det er flere kilder til usikkerhet i et værvarsel. Meteorologen kan vurdere de ulike usikkerhetene bassert på kjente svakheter i modellsystemet.
4) Frihetsgrader – et tekstvarsel har flere frihetsgrader en ett sett med værsymboler. Det siste kan derfor i mindre grad speile nyansene i et varsel. Herunder ligger utfordringen å presentere været over en periode på flere timer med ett værsymbol.
Hvorfor så få symboler, som fører til at symbol og tekstvarlsel ofte ikke stemmer overens?
Hva med et symbol, f.eks. skrå regndråpe for lokale regnbyger?
Ofte er symbolet totalt missvisende, slik som på sommeren med sol og regnbyger.
Jeg opplevde kraftig regn her i sommer – yr.no meldte sol fra skyfri himmel!
Da måtte det da heller passe med en liten sol bak sky med skrå regndråpe, pga. svært lokale forskjeller?
Ja, vi har kanskje for få værsymboler å velge fra. Vi tar med forslaget ditt inn i arbeidet med værsymbolene som vi såvidt er i gang med. Et par utfordringer vi per i dag ikke har gode løsninger på er: 1) hva er det optimale antallet symboler, 2) bør vi bruke de samme symbolene for alle perioder mellom 1 til 6 timer, og 3) er symboler ala nedslått og oppslått paraply mer intuitive enn regndråper fra en sky med eller uten en sol bak?