Nå  varsler  vi  snøskred  igjen!

Nå varsler vi snøskred igjen!

I påsken 2012 testet vi ut snøskredvarslingen fra Meteorologisk institutt og NVE på yr.no. Nå er snøskredvarslinga tilbake på yr.no.

Fra medio januar og ut mai kommer vi med snøskredvarsler for 24 regioner i Norge. Dette er de mest skredutsatte regionene. Varslene blir utstedt mandag, onsdag, fredag og lørdag hver uke. Varslene finner du både på oversiktsidene på de enkelte stedene som er innenfor varslingsregionene, eller på en samlet side som du finner her: http://yr.no/snøskred/.

Dekning

Snøskredvarslingen i Norge dekker i dag 24 regioner i fjell- og dalstrøkene på Vestlandet, fjellet i Sør-Norge og i Nord-Norge fra Lofoten til Alta. Dette er de 24 områdene lenket til varselet for hvert område:

Nord-Norge

Sør-Norge

Områdene følger ikke alltid kommune- eller fylkesgrenser, men er utarbeidet spesielt for snøskredvarslingen. Sjekk derfor nøye hvilke område du kommer til å ferdes i.

Vis fjellvett!

Skredvarslene er utarbeidet for en region av en viss geografisk utstrekning og det må derfor tas hensyn til lokale forhold når et skredvarsel brukes i fjellet.

Vi vil sterkt fraråde at skredvarslene er din eneste informasjonskilde når du skal ta beslutninger om å ferdes i disse områdene.

 

Alle vanlige forholdsregler for ferdsel i skredterreng bør tas, og vi oppfordrer spesielt til å lytte til erfarne fjellfolk og personer med kjennskap til lokale forhold. Studer fjellvettreglene på ut.no!

Faregradskala

I varslingen bruker vi den europeiske 5-delte skredfareskalaen. Skalaen går fra faregrad 1 – liten skredfare til faregrad 5 – meget stor skredfare. Les mer om faregradskalaen og last den ned her.

Symbolet for en faregrad viser den dominerende skredfaren i en region. Hvis det lokalt kan være høyere skredfare, er det angitt i teksten.

I tillegg til faregrad oppgis skredproblem og mest utsatt terreng (høydenivå, fjellside/hengretning og hvor i regionen).

Skredrosen viser hvilket terreng som er mest utsatt

Et skredvarsel vil også si noe om hvilke himmelretninger og høydenivå som er spesielt utsatt for skred. Det er mange måter å visualisere dette på – og vi har blitt inspirert og prøvd oss på en samlet «skredrose» som viser begge deler i samme visualisering.

Et eksempel:

Skredrosen er delt opp i forhold til himmelretningene. En sektor som befinner seg mot nord, vil befinne seg i nordvendt terreng, nord for fjellpartiets høydepunkt. Deretter er skredrosen delt inn i opptil 3 høydenivåer. Høydenivåene er gitt i eksemplet som over eller under 1000 meter over havnivå.

Mørk blåfarge betyr at sektoren er mer utsatt for snøskred enn en sektor med lys blåfarge.  Merk! Det betyr ikke at de lysere markerte nivåene er utenom fare.

I eksemplet viser figuren at terrenget som ligger under 1000 meter over havet og  fjellsider vendt nord til sørvest er mest utsatt for snøskred.

Tekstvarsel og vurdering

Skredvarsleren skriver også et tekstvarsel om hvordan forventet værutvikling påvirker snøforholdene og skredfaren. Tekstvarselet kommer i tillegg til faregrad, skredrose og skredproblem og det anbefales å lese tekstvarselet for å få en bredere forståelse av skredfaren (klikk på ditt område og gå til detaljert varsel). Tekstvarselet inneholder også konkrete råd til de som ferdes i fjellet.

Snødekke i varslingsregionen vurderes av skredvarslingens observatørkorps. Observatørene har god kompetanse på snøskred, med kurs fra NVE/ NGI. Observasjoner av snødekke gir et bilde av hvordan været de siste dagene har påvirket snøen. I tillegg gjøres en vurdering av signifikant vær observert de siste dagene og hvordan det virker inn på snøen.

Den totale vurderingen av snødekke og vær oppsummeres i snøskredvarselet. Observasjonene og vurderingen fra observatørene er altså ikke et varsel, men en (tilleggs-) beskrivelse av situasjonen ved gitte tidspunkt.

Begreper som brukes i varslingen:

Moderat bratt terreng = heng slakkere enn ca. 30 grader
Brattheng = heng brattere enn ca. 30 grader
Ekstreme heng = terreng spesielt skredutsatt pga; bratthet (vanligvis brattere enn ca. 40 grader), terrengform, nærhet til rygg, underlagets ruhet
Stor tilleggsbelastning = en gruppe skiløpere uten avstand, snøscooter, sprengning etc.
Liten tilleggsbelastning = en skiløper, snowboarder, eller en person på truger for eksempel
Naturlige skred = Skred utløst uten menneskelig påvirkning
Hengretning = Kompassretningen skråningen vender mot (sett nedover skråningen)

Gi oss tilbakemeldinger

Vi blir veldig glade for alle slags tilbakemelding på snøskredvarslingen. Legg igjen kommentar under dette innlegget.

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2018