Bedre langtidsvarsel

Fra 27. juni 2013 øker kvaliteten på langtidsvarslene på yr.no! Vi kommer til å varsle mindre nedbør, og ha høyere treffprosent i langtidsvarslene.

Det er alltid knyttet usikkerhet til værvarsler. I noen værsituasjoner er værvarslene relativt sikre, i andre værsituasjoner er usikkerheten stor.

På yr.no får du både varsler for den mest sannsynlige utviklingen, hvor sikkert det er at denne utviklingen inntreffer og hvilke andre værutviklinger som er mulige.

Tørrere varsler og bedre døgnvariasjon i temperatur

Det har spesielt vært to systematiske feil i produksjonssystemet vårt som har gjort at langtidsvarslene ikke har holdt like høy kvalitet som vi ønsker:

  1. Det varsles for ofte nedbør, spesielt på dagtid om sommeren.
  2. Temperaturvarslene mange steder har for liten døgnvariasjon.

Med endringene vi innfører idag vil disse feilene i stor grad bli rettet. Enkelte steder helt ytterst langs kysten vil fortsatt ha for lite døgnvariasjon i temperatur, dette håper vi å få rettet senere.

Hvordan lager vi langtidsværvarselet?

Hvert langtidsvarsel på yr.no baserer  seg på 51 modellkjøringer  (et såkalt ensemble) fra ECMWF (European Center For Medium Weather Forecast). Dette gir oss muligheten til å beregne den mest sannsynlige utviklingen samtidig som vi også kan gi informasjon om hvor sikkert dette varselet er og hvilke andre sannsynlige værutviklinger som kan skje. Dette kan du lese mer om her.

Hva er nytt?

Fra og med idag korrigeres alle de 51 modellkjøringene automatisk for kjente systematiske feil i temperatur og nedbør. Dette gjøres basert på hva vi vet om hvordan modellkjøringene har varslet historisk vær.

For nedbør er det først og fremst grensen mellom nedbør og ikke-nedbør som korrigeres. For temperatur er det allerede en korreksjon, men den erstattes av en korreksjon som varierer med døgnet og tar hensyn til flere lokale effekter.

Hvor mye modellene korrigeres er avhengig av sted, tidspunkt (døgn og sesong) og selvfølgelig av været selv. Modellkjøringene korrigeres feks forskjellig i Bergen og Stavanger. Best temperaturkorreksjoner vil det være i nærheten av våre målestasjoner.

Å varsle hvor sikkert et varsel  er, er en viktig del av et værvarsel.

Bruker du de grønne, gule og røde markeringene i langtidsvarselet aktivt? Gjør gjerne det, det gir nyttig informasjon. Grønn sier at varslet er «ganske sikkert», gult sier «noe usikkert» og rødt sier at varslet er «usikkert». Les mer om sikkerhetsanslagene her.

At vi oftere «treffer» med varslene når det er grønt enn gult og rødt ser vi hvis vi sammenligner temperaturvarslene  med hva som faktisk ble observert siden begynnelsen av april og frem til i dag:

I gjennomsnitt var feilene i langtidsvarselet av temperatur på  2,4°, men når det har vært grønn markering har feilen bare vært 2,0°. Feilen øker til 2,6° når det er gul markering og 3,4° ved rød markering.

Det er viktig å nevne at dette er i snitt over hele Norge. Noen steder er feilen mindre, andre steder større og som regel øker feilen med hvor langt fremover vi varsler for. Til sammenligning har kortidsvarselet i snitt bommet med ca 1,5°.

LTF.eks.Tromsø

Tabell varsel for Tromsø: Den gule, grønne og røde markeringen forteller hvor sikre varslene er. Mye gult og rødt mot slutten av perioden indikerer at værvarslene er usikre.

Bruk sannsynlighetsvarselet!

I tillegg til sikkerhetsanslagene, bruk gjerne også sannsynlighetsgrafen nederst på langtidsvarselet. Dette er den delen av varselet som alene gir deg mest informasjon om forventet utvikling for nedbør og temperatur. Les mer om dette, nederst på denne siden.

 

LTF.eks.Gjendebu

Sannsynlighetsgraf for Gjendebu. Bredden av den grå fanen viser at temperaturvarselet blir mer usikkert jo lengre frem i tid vi kommer, men samtidig viser den hva som er de mest sannsynlige mulighetene for temperatur.  De blå søylene (og den svarte tilhørende streken) viser at det er mest sannsynlig med opphold i perioden som kommer, men at den kan komme noe nedbør  og spesielt på dagtid.

Fremtidig utvikling

Værvarselet blir ikke perfekt med de endringene vi introduserer idag, men det blir i snitt bedre. Noe som imidlertid ikke er merkbart på yr.no med endringene idag er at vi har jobbet med å legge om hvordan vi teknisk produserer varslene slik at det i fremtiden skal bli enklere å forbedre værvarselet ytterligere. Å forbedre kvaliteten på varslene våre er noe vi fortsetter å jobbe med.

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017