Nytt og bedre værvarsel for Norge, og om værvarslet for resten av verden

Nytt og bedre værvarsel for norske områder

Tirsdag  1.oktober 2013 tok Meteorologisk institutt (MET) i bruk en ny værvarslingsmodell. For Norge og nærliggende områder er nå kortidsvarselet (de neste to til tre dagene) på yr.no basert på den numeriske værvarslingsmodellen AROME-Norway. AROME-Norway beskriver værutviklingen med en geografisk detaljeringsgrad på 2,5km (mot tidligere 4 til 8km). Det gir bl.a. en mer detaljert beskrivelse av konveksjon og byger, topografi, fysiografi og kystlinjen. Ved bruk av de nyeste værobservasjonene, oppdateres værvarslene utfra 4 daglige modellkjøringer (mot tidligere 2).  Utviklingen av AROME-Norway er et samarbeid mellom meteorologer, forskere og IT for effektive og robuste værvarsler med høy kvalitet.

Med AROME-Norway er værvarslene i gjennomsnitt mer presise enn tidligere. Dette gjelder spesielt for nedbør, skyer (værsymbolene) og vind. Temperaturvarslene er litt mindre presise enn tidligere, men det er planlagt ytterligere oppdatering av modellen for å forbedre temperaturvarslene. Detaljene kommer på om.yr.no i tiden fremover.

AROME-modellen er utviklet i et europeisk samarbeid (HARMONIE), og modellen tas i bruk i mange land. Navnet AROME-Norway henspeiler på at MET har tilpasset modellen for norske forhold. AROME-Norway er nå grunnlaget for de grafiske varslene på yr.no. MET har meteorologer på vakt som overvåker været døgnet rundt. I tillegg til de grafiske varslene  finner du meteorologenes tekst-varsel og twitter-meldinger på oversiktssidene. Her får du bl.a. meteorologenes vurdering og oppsummering av varslene.

Varsler for hele verden 10 dager frem i tid
På yr.no  er det værvarsler for hele verden, 10 dager frem i tid. Hvordan værvarslene lages samt hvor ofte og når de oppdateres, avhenger av sted og prognoselengde. Fellestrekket er imidlertid at alle varslene har utgangspunkt i værvarslingsmodeller og at værprognosene etterbehandles før de presenteres på yr.no.

Hva er en værvarslingsmodell?

En numerisk værvarslingsmodell er en datamodell som beskriver atmosfæren ved et gitt tidspunkt og dens utvikling. Værobservasjoner fra hele verden benyttes til å gi en best mulige beskrivelsen av atmosfærens tilstand (diagnose) ved en gitt tid (4 ganger per dag). Deretter brukes fysiske og dynamiske lover, empiriske sammenhenger og matematisk modellering til å beregne værets utvikling fremover i tid. Disse beregningene gjøres i et 3-dimensjonalt rutenett og tilsammen gjøres det millioner av beregninger før værvarselet er klart.

Et værvarsel er aldri helt perfekt. De to viktigste grunnene til dette er små unøyaktigheter i diagnosen og i modellen. Unøyaktigheter i dagnosen skyldes usikkerheter i selve observasjonene og at det ikke er mange nok observasjoner til å beskrive hele atmosfæren i detalje. De store værsystemene er derfor bedre beskrevet enn de mindre.

Atmosfæren er et kaotisk system og to atmosfæriske tilstander som er nesten like hverandre, vil utvikle seg forskjellig, og på et senere tidspunkt være svært ulike. Fordi diagnosen i værvarselmodellen alltid vil være litt forskjellig fra den virkelige atmosfæren vil disse forskjellene vokse med varsellengde. Unøyaktighetene og dermed også veksten i forskjellene, er størst for de minste værfenomenene, f.eks. er sommerbyger vanskeligere å varsle til rett tid og sted enn større lavtrykk. Høytrykk er ofte stabile og kan varsles med stor nøyaktighet mange dager frem i tid.

Det er store mengder data som skal samles, regnes ut og etterbehandles når en værvarslingsmodell benyttes. Denne prosessen tar tid. Værvarslene er derfor 4-8 timer gamle allerede på det tidspunktet yr.no oppdateres.

Å kunne varsle hvor sikkert et værvarsel er, er en viktig del av et værvarselet. For å kunne varsle usikkerheten i værvarslene benyttes derfor et sett av nesten like værvarsler – kun ørsmå forskjeller i diagnosen skiller disse. Vokser forskjellene raskt er været ustabilt, motsatt, vokser de sakte, er utviklingen stabil. Tilsammen utgjør disse varslene et ensemble-system. På yr.no er langtidsvarselene for Norge basert på et slikt ensemble av værvarsler.

Usikkerheter i værvarselmodellene kommer også fra ufullstendig kjennskap til de fysiske prosessene samt fysiske og matematiske tilnærminger og antagelser. Jo flere detaljer som er inkludert i en modell, desto færre tilnærminger og antagelser er nødvendig. Men samtidig blir det flere kilder til usikkerhet (f.eks. på grunn av svært lokale variasjoner i været). I figuren under er et eksempel på hvordan Sognefjorden er beskrevet når det er henholdsvis 8 og 2,5km mellom hvert beregningspunkt. Større detaljeringsgrad gir bedre mulighet for å gi gode beskrivelser av viktig værfenomener. Jo tettere mellom hvert beregningspunkt, jo flere beregninger må værmodellen gjøre. Viktige begrensningene er derfor tilgangen på kraftige datamaskiner og hvor stort område man kan tillate seg å gjøre svært detaljerte beregninger på.

AROME.Sognefjorden

  HIRLAM.Sognefjorden

Topografien i AROME-Norway med 2,5km mellom hvert punkt (øverst) og HIRLAM med 8km mellom hvert punkt (nederst).

Etterbehandling

De rene modelldatane etterbehandles før de presenters på yr.no. Dette gjelder temperatur, nedbør, vind, skydekke og torden. Etterbehandlingen reduserer feilvarsler fra modellen (f.eks. ved lokal tilpasning eller ved å benytte helt ferske lokale observasjoner til å korrigere varslene), og sørger for at presentasjonen blir best mulig.  Skydekke, nedbør og temperatur benyttes til å lage værsymboler som en del av presentasjonen av værvarslet.

Varselkvalitet og etterbehandlingen vil fremover bli beskrevet mer utfyllende i egne saker på om.yr.no.

Værvarslene sammenlignes hele tiden med observasjoner. Da ser vi hvor og i hvilke situasjoner varslene er gode og når de er mindre gode og vi vet hva vi trenger å forbedre. Like viktig er tilbakemeldingene vi får (f.eks. til yr@met.no). I tillegg til å måle kvaliteten på værvarslene der vi ikke har observasjoner, forteller disse oss også hva som er viktig for våre brukere og om presentasjonen er forståelig. Om varslene er aldri så gode, så hjelper det ikke hvis presentasjonen er dårlig.

Ulike metoder og fokus avhengig av prognoselengde og sted
Å lage gode værvarsler krever mye regnekraft på superdatamaskiner. Økt regnekraft og langsiktig utvikling har gitt oss AROME-Norway. I tillegg kombinerer MET observasjoner, lokal kjennskap og lang varslingserfaring med statistiske og fysiske metoder for etterbehandlingen av modelldataene for å lage gode og pålitelige værvarsler for Norge og nærliggende områder. Nedenfor er en oppsummering av modeller og metoder.

Kortidsvarselet:

Dette er varselet for de neste to til tre dagene og blir presentert på oversikts- og time-for-time sidene.

1. Værmodellen AROME-Norway (generell beskrivelse av AROME/HARMONIE).

  • Brukes for Norge og nærliggende områder (rødt område i figuren).
  • Modellprognosene for nedbør, skyer, vind, temperatur og torden etterbehandles for økt kvalitet og lokale tilpasninger.
  • 2.5km mellom hvert datapunkt (500m for temperatur for fastlands-Norge).
  • Oppdateres 4 ganger daglig (ca klokken 06,12, 18 og 00 norsk sommertid og en time tidligere vintertid).

2. Værmodellen HIRLAM

  • Brukes for Nord-Europa utenfor AROME-Norway (blått område i figuren).
  • Modellprognosene for nedbør, vind og temperatur etterbehandles for økt kvalitet og lokale tilpasninger.
  • 8km mellom hvert datapunkt.
  • Oppdateres 2 ganger daglig (ca klokken 06 og 18 norsk sommertid og en time tidligere vintertid).

3. Værmodellen ECMWF.

  • Brukes for resten av verden.
  • Modellprognosene for  temperatur etterbehandles for lokale tilpasninger.
  • Oppdateres 2 ganger daglig (ca klokken 9 og 21 norsk sommertid og en time tidligere vintertid).

AREAS

Områdene som er dekket av henholdsvis værmodellene AROME-Norway (rødt) og HIRLAM (blått). Utenfor det blå og røde området benyttes værmodellen fra ECMWF.

Langtidsvarselet:

Dette er varselet for 3-10 dager fremover og blir presentert under fanen langtidsvarsel.

1. Ensemble-systemet ECMWF-ENS – fastlands Norge (se side 16 i ECMWFs Nyhetsbrev).

2. Ensemble-systemet ECMWF-ENS – andre norske områder.

3. Værmodellen ECMWF.

  • Brukes for resten av verden.
  • Modellprognosene for  temperatur etterbehandles for lokale tilpasninger.
  • Oppdateres 2 ganger daglig (ca klokken 9 og 21 norsk sommertid og en time tidligere vintertid).

Tilbakemeldinger på varselkvalitet og presentasjon er alltid viktig.

Over flere år har brukernes tilbakemeldinger vært svært nyttige for videreutviklingsarbeidet på yr.no. Det ønsker vi at fortsetter og vil fortsatt gjerne ha tilbakemeldinger, gjerne via tilbakemeldinger på yr.no.

 

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017