Hvor gode er nedbørvarslene?

MAP.meanobs

Døgnnedbør (mm/døgn) ved MET sine målestasjoner i perioden 1.september til 15.oktober.

Hvor gode er nedbørvarslene?

For å kunne svare på dette sammenligner vi nedbørvarslene med observasjoner. Forskjellen mellom varsel og observasjon kan presenteres på mange måter. Vi kommer nedenfor med eksempler for varslene de nærmeste to døgnene. Det vi finner når vi gjør slike sammenligninger forteller oss hva som bør ha prioritet i arbeidet med å forbedre varslene. Vi bruker også resultatene daglig i varslingstjenesten og for å måle hvordan kvaliteten på hvordan varslene utvikler seg over tid.

De viktigste observasjonene vi har å sammenligne varslene med er:

  • ca 550 målestasjoner som måler døgnnedbør (fra 06 til 06UTC).
  • ca 250 målestasjoner som måler nedbør over 12 timer (fra 06 til 18UTC og fra 18 til 06UTC).
  • ca 160 målestasjoner som måler nedbør hver time.

Vi tar først med en figur som viser hvor mye nedbør det kommer på disse stasjonene i løpet av ett døgn. Dette er gjennsomsnittstall fra 1.september og til midten av oktober. Vi ser at det i Norge er stor variasjon i nedbørmengdene. Målestedene er markert med en sirkel som har fem ulike fargekoder fra de tørreste stedene med et gjennomsnitt på mindre enn 1 mm/dag til de mest nedbørike med over 7 mm/dag.

Hvilke resultater vi ser på, kommer an på hva vi vil undersøke. Det vi presenterer i denne artikkelen favner bare deler av det vi gjør.

Blir det nedbør eller opphold i løpet av et døgn?

Vi starter med det som er viktigst for svært mange av yr-brukerne, det å varsle om det blir nedbør eller oppholdsvær. Hvor godt varser vi skillet mellom nedbør og ikke-nedbør?

Den neste figuren viser resultatene (for de samme stasjonene vi så på ovenfor). For å få et stort antall stasjoner som dekker landet godt har vi her gjort sammenligningen for nedbør i løpet av døgnet (24 timer fra 06 til 06UTC). Igjen har vi brukt en sirkel med fargekode for å markere resultatene, nå med prosentall som grense og andre valg av fargekode. Et varsel er korrekt om det enten varsles nedbør og det blir nedbør eller om det varsles ikke-nedbør og det blir ikke-nedbør. Det som vises i figuren er den andelen av alle varslene som havner i disse to gruppene. Det er stor variasjon. For deler av Vestlandet og innlandet på Østlandet er det f. eks. mange stasjoner der 90 % av varslene er rette mens det for andre områder er under 75% rette varsler.

Resultatene over forteller oss ikke alt, for å kunne forbedre varslene er vi også interessert i hva som skjer de gangene vi ikke varsler riktig. Vi inkluderer derfor noen flere detaljer oppsummert over alle målestasjonene våre:

  • 35,6% av tiden er det varslet nedbør og det er observert nedbør.
  • 48,6% av tiden er det varslet opphold og det er observert opphold.
  • 6,4% av tiden er det varslet nedbør, men ikke observert nedbør.
  • 9,4% av tiden er det varslet opphold, men observert nedbør.

For hele landet er det i 84,2% av tiden rett varsel av nedbør eller opphold i løpet av 24 timer. Når varslene er feil, skjer det noe sjeldnere når det varsles nedbør enn opphold.

MAP.PC

Andel av korrekte varsler av nedbør / opphold per døgn i perioden 1.september til 15.oktober. Varsellengde nærmeste døgn.

Blir det nedbør eller opphold, time for time?

Vi vil også vise noen opptellinger for de stedene der vi måler nedbør hver time. Foreløpig dekker det vi har av denne typen observasjoner ikke landet like godt som obervasjoner av døgnnedbør. Dette er synd siden det å kontrollere skillet mellom opphold og nedbør time for time for «sitt sted» er noe vi tror interesserer de fleste yr-brukere. Inntil videre må vi godta at selv om vi varsler dette for hele landet så er det store områder der vi ikke kan sammenligne med observasjoner.

Vi skal se på to ulike måter å gi varsel på. Først skal vi se på det varslet der vi sier at nedbøren vil ligge mellom to grenser gitt i millimeter. Ved å gjøre dette vil vi når vi sammenligner med observasjonene få litt flere korrekte varsler enn om vi hadde angitt bare en verdi fordi vi har et lite slingrigsmonn innafor disse intervallgrensene når vi skal sammenligne med det som måles. Figuren viser at det varsles korrekt i mer enn 90 % av tilfellene for de aller fleste stasjonene.  Som for døgnnedbøren tar vi med noen flere detaljer (i snitt av alle målestasjonene):

  • 8,6% av tiden er det varslet nedbør og det er observert nedbør.
  • 87,0% av tiden er det varslet opphold og det er observert opphold.
  • 1,4% av tiden er det varslet nedbør, men ikke observert nedbør.
  • 3,0% av tiden er det varslet opphold, men observert nedbør.

I den neste figuren vises en oppsummering av hvor ofte nedbørsymbolet er rett. Når vi velger nedbørsymbol bruker vi ett varslet tall i millimeter for nedbør. Vi mister derfor det slingringsmonnet vi hadde da vi gjorde opptellingene bak figuren og tabellen vi nettopp viste. Når vi ser på kartet i denne figuren er det færre av stasjonene som har flere enn 90 % korrekte varsler. I mer detaljer ser fordelingen av varslene slik ut:

  • 6,5% av tiden er det varslet nedbør og det er observert nedbør.
  • 84,6% av tiden er det varslet opphold og det er observert opphold.
  • 3,8% av tiden er det varslet nedbør, men ikke observert nedbør.
  • 5,1% av tiden er det varslet opphold, men observert nedbør.

Vi har tatt med resultater for nedbør gitt ved nedbørsintervall og nedbør gitt ved symbol (opphold eller nedbør) for å vise at de yr-brukerne som velger å se på de varslete nedbørmengdene i tillegg til symbolene vil kunne gjøre seg enda bedre nytte av varslene.

MAP.PC.RR1.intervall

Prostentvise korrekte varsler for nedbør /opphold time for time ved bruk av yr sine nedbørintervaller. Varsellengde nærmeste døgn.

 

MAP.PC.RR1.symbol

Prosentvise korrekte varsler for nedbør / ikke-nedbør per time ved bruk av yr sine symboler for perioden 1.september til 15.oktober.Varsellengde nærmeste døgn.

Når vi skal vurdere denne typen resultatet så er det et viktig moment som kommer inn. Dersom vi varsler for et sted det ofte er nedbør eller et sted det ofte er tørt, så må vi vente at vi lettere oppnår høye tall for prosentvis korrekt varsel. Dette skjer fordi opphold er sjeldent på det nedbørrike stedet og nedbør er sjeldent på det tørre stedet. Så lenge vi ikke varsler opphold alt for ofte der det er mye nedbør og nedbør alt for ofte på det tørre stedet blir det mulig å få stor prosent treff.

Hvor mye nedbør blir det?

Å oppsummere alle deler av nedbørvarslenes kvalitet krever mange tall, og dette har vi forsøkt å vise ved hjelp av eksemplene ovenfor. Det er god grunn til å spørre om hvorfor vi ikke bare legger sammen feilene og nøyer oss med det. Jo flere millimeter det varsles feil på et sted summert over en måned jo dårligere er varslet for dette stedet. Vi vil legge spesielt vekt på to forhold som gjør at dette blir for enkelt. For det første vil 1mm/dag på et sted med mye nedbør være en liten feil, mens for et tørrere sted er samme feil tilsvarende større. Det er store variasjoner i Norge over hvor mye nedbør som kommer. For det andre kan en feil på 50 millimeter for lite komme fra 50 tilfeller der det er varslet 0 mm og det kom 1 mm og det kan komme fra det ene tilfelle der det ble varslet 0 mm og det kom 50 mm. Når vi jobber med varselkvalitet ser vi derfor også på resultater som legger vekt på forhold som dette.

Her nøyer vi oss med å ta med et eksempel på en oppsummering som sier mye om hvor godt vi varsler nebørmengde. Figuren viser hvor mye nedbør vi varsler på stasjonene som måler døgnnedbør og sammenligner det med hvor mye nedbør det er målt. Vi har igjen brukt en sirkel på hver målestasjon med en fargekode som sier i prosent av det målte hvor mye det varsles. I den ene enden av fargeskalaen er de stedene der det varsles mindre enn 70 % av det som måles mens det i den andre enden er de stedene det varsles mer enn 130% av det som måles.

MAP.AROME.bias

Hvor mye nedbør er varslet i prosent av observert nedbørmengde for perioden 1.september til 15.oktober. Varsellengde nærmeste døgn.

Resultatene vi har presentert er ikke fullstendig, men gir et inntrykk av varselkvaliteten for perioden 1.september til 15.oktober. Det er viktig å være klar over at kvaliteten varierer mellom de forskjellige årstider. På hjemmesidene til MET (www.met.no) finner du rapporter som inneholder ganske omfattende sammenligner av varselkvalitet for vinter, vår, sommer og høst. Interesserte kan gå inn og finne flere resultater der.
Kvaliteten på varslet av nedbør avhenger også av værtypen. Dette skriver vi noe om i Hvordan varsles nedbør.

 

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017