Hvordan varsles nedbør?

Hvordan varsles nedbør?

1.oktober tok Meteorologisk Institutt (MET) i bruk værvarslingsmodellen, AROME-Norway. En av fordelene med den nye modellen er at den gir mer presise varsler for nedbørmengde. Selv med ny modell blir imidlertid ikke varslene perfekte.

Været kan variere mye over korte avstander. Dette gjelder også for nedbør. Når vi varsler nedbør på yr bruker vi en metode slik at vi varsler et intervall for nedbøren. I varslet angir vi at det kommer et sted mellom en laveste og høyeste verdi i millimeter. Når dette intervallet er lite er varslet ganske sikkert. Vi sier at nedbøren vil bli et sted mellom de to angitte mengdene, og på yr vises dette ved at de skraverte søylene i time-for-time varselet blir små. Når intervallet er stort er de skraverte søylene for nedbør store og varslene er langt mindre sikre; vi varsler nedbøren med et langt større slingringsmonn.
Bakgrunnen for at vi bruker metoden er at værvarslingsmodellen ikke alltid beskriver lokale forskjeller godt nok. Når nedbøren kommer i forbindelse med store nedbørsystemer knyttet til de vandrende lavtrykkene i vestavindsbeltet er varslene ofte veldig gode. Men, når nedbøren er knyttet til byger har modellene større vanskeligheter. Byger kjennetegnes ved intens nedbør med kort varighet, og modellene kan ikke varsle hver enkelt byge på en god måte. Modellene kan allikevel oftest avgrense i hvilke områder det er bygeaktivitet, og det er dette vi utnytter i metoden som varsler nedbørintervallene på yr. Når vi presenterer nedbørvarslene utnytter vi modellens nedbørvariasjon i nærheten av varselstedet. I praksis vil det si at modellene gir informasjon om områder med sammenhengende nedbørssystemer, byger og opphold.
meteogram

Mulighet for nedbør, selv uten nedbør i værsymbolet.

I symbolene vil det dukke opp nedbør dersom modellen har nedbør oftere enn opphold i nærheten, dvs hvis vi anser det som mest sannsynlig at det kommer nedbør. Når modellen har nedbør i nærheten, men oftere opphold enn nedbør vil det ikke være nedbør i symbolet, men muligheten for nedbør vil være synlig i intervallet. Det er derfor lurt å se på både symbolet og nedbørintervallet som er varslet.

 

Nedbør som regn, sludd eller snø?

Værvarslingsmodellene modellerer eksplisitt hvor mye av nedbøren som kommer som regn og hvor mye som kommer som snø. Imidlertid er dette i snitt over et 2,5km x 2,5km stort område (avstanden mellom modellens beregningspunkter) og nedbørfase kan variere mye innenfor et slikt område (f.eks. fra topp til bunn i et alpinanlegg). For å få best mulige varsler på yr.no brukes derfor informasjon om temperatur og fuktighet til å bestemme nedbørfasen lokalt.

Mer enn bare grafikk?

På yr.no finner du mer informasjon om nedør enn bare grafikken som blir automatisk generert som beskrevet over. Nedbørinformasjon kan du også finne på:

 

Hvor gode er nedbørvarslene?

Dette spørsmålet har dessverre ingen enkle svar. Kvaliteten vil variere med været selv (og dermed også sesong), sted, hvor langt frem i tid varselet gjelder for og ikke minst med tanke på hvilke deler av nedbørvarslene som undersøkes (nedbør/ ikke-nedbør, store nedbørsmengder, nedbør over korte eller lange tidsperioder, nedbørfase). Her har vi forsøkt å gi noen eksempler rundt varselkvaliteten for en gitt periode.

 

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017