Slik varsles skogbrannfare på yr.no

Untitled-2111

Snøsmelting på våren gjør at fjorårets døde vegetasjon kommer til syne. Uten nedbør tørker det fort opp, og etter kun en uke kan det bli stor gress- og lyngbrannfare.

Da er skogbrannfare-varslene på yr.no nyttige å ha, og her kan du sjekke hvordan vi lager dem.

Skogbrannfare på våren

Vi bruker en vegetasjonsfaktor når vi utarbeider varslene, som beregner hvordan vegetasjonen er til en hver tid. Den endres gjennom hele våren og frem til forsommeren, når årets vegetasjon er fullt utviklet.

Siden frisk vegetasjon er naturlig fuktig må det være lengre tørt om sommeren enn om våren for at det skal bli stor skogbrannfare. Det trengs kun en uke med tørt vær for å få stor gress- og lyngbrannfare på våren, mens det må være tørt i tre uker før det blir stor skogbrannfare på sommeren. Grunnen er at gammelt løv, gress og annen død vegetasjon tar lettere fyr enn frisk og ny vegetasjon på sommeren.

Regn eneste redning

Så fort det kommer regn blir skogbrannfaren redusert. Regn er også den eneste faktoren som reduserer skogbrannfaren.

Luftas tørrhetsgrad, som beregnes ut ifra lufttemperaturen og luftfuktigheten, spiller en stor rolle for skogbrannfaren. Den legger premissene på hvor fort skog og vegetasjon tørker ut.

Jo høyere temperatur og lavere luftfuktighet, desto raskere går denne prosessen.

Blir det tørt nok kan vegetasjonen antennes. Så lenge vi ikke har nedbør, vil det alltid være en uttørking av omgivelsene. Det går bare mye saktere hvis det er kaldt og fuktig.

Untitled-3666

Sesongen for skogbrannfare

Perioden hvor skogbrannfaren tradisjonelt er størst er fra 1. april til 1. september. Da blir skogbrannfaren spesielt overvåket. Før 1. april er det som regel snø og/eller kulde, etter 1. september blir det generelt fuktigere og kjøligere.

Dersom det er varslet stor eller meget stor skogbrannfare, må man være svært forsiktig med åpen ild.

Husk at det er forbud i Norge mot å gjøre opp ild i skog og mark mellom 15. april og 15. september.
Skogbrann oppstår som regel ved menneskelig aktivitet, men kan også oppstå ved lynnedslag.

Utfordringer med skogbrannfarevarsel

Skogbrannfarevarselet på yr.no beregnes for litt over 100 steder i landet. Den indikerer hvor stor skogbrannfaren er for et gitt sted og er derfor ikke nødvendigvis representativ for større områder. Nedbørmengden om sommeren kan også variere mye fra sted til sted på grunn av bygeaktivitet. Dessuten har terrenget og vegetasjonen stor betydning for skogbrannfaren lokalt.

Som med ordinære værvarsler er også skogbrannfarevarselet avhengig av riktige målinger av nedbør, temperatur og luftfuktighet. Skulle det være feil i observasjonene så kan skogbrannvarselet bli misvisende, men dette overvåkes i stor grad og grep blir gjort for å minimere dette.

Har du spørsmål? Legg igjen en kommentar nedenfor!

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017