Byger, lyn og tordenvær

Maten er akkurat lagt på grillen, sola steker og du tenker at ingenting kan ødelegge en dag som denne. Plutselig hører du et skikkelig tordenbrak, regnet begynner å pøse og grillkosen blir spolert. Høres dette kjent ut? Vi skal prøve og forklare hvorfor byger er så vanskelig å forutse og hvordan lyn og torden varsles på Yr. MINOLTA DIGITAL CAMERA

SKYER: En cumulonimbussky i det fjerne. Kilde: Wikipedia commons

Hva er ettermiddagsbyger?

På varme sommerdager blir bakken varmet opp av sola. Bakken varmer deretter opp luften. Avhengig av bakketype (for eksempel er det forskjell på asfalt og en innsjø) varmes luften opp noe ujevnt. Siden varm luft er lettere enn kald luft vil den varme luften stige til værs. Da sier vi at luften er ustabil. Hvis det er tilstrekkelig med fuktighet og luften er ustabil nok dannes det cumulus-skyer.

Hvis det stadig tilføres nok energi fra sola fortsetter skyene å vokse og det kan dannes cumulonimbus-skyer.

Flest byger i indre strøk

Det er flest ettermiddagsbyger i indre strøk fordi sola har store områder å varme opp. På kysten og over hav er det bedre vær fordi det dannes solgangsbris. Havet er ofte kjøligere enn luften som fører til en stabilisering av atmosfæren. Det blir altså ikke ustabilt nok. Mens ettermiddagsbygene herjer like innenfor kysten kan det være riktig så flotte værforhold ytterst i skjærgården.

Nedbør i byger varierer mye

I Stryn sommeren 2011 ble det observert over 50 millimeter nedbør på én time. For å være i Norge kan dette kalles et ekstremtilfelle. I Osloområdet er det flere ganger registrert nedbør over 20 mm i løpet av en time. De aller fleste ettermiddagsbygene er ikke så kraftige. En ettermiddagsbyge som oppleves som et skikkelig uvær gir normalt sett mellom 10 og 20 millimeter nedbør på kort tid.

Sammenlignet med mange andre værfenomener har byger en liten utstrekning og det går fort fra de dannes til de er borte igjen. Det er derfor svært vanskelig å varsle eksakt hvor det blir nedbør, akkurat når det blir nedbør og hvor mye nedbør som kommer. Det er lettere å varsle at det er utrygt for byger over et stort område. Derfor bør du også lese tekstvarselet skrevet av meteorologen når du sjekker værmeldingen.

Untitled-1Slik dannes lyn

For at det skal dannes lyn må det være stor elektrisk spenning i atmosfæren. Når luft stiger vil den transportere lettere positivt ladde dråper og ispartikler høyt opp i skyen. Tyngre og negativt ladde dråper samles lengre nede i skyen. Jo flere ladde partikler man får, desto høyere blir spenningen.

På grunn av den store negative spenningen nederst i skyen blir jordoverflaten positivt ladet. Da er det to områder med stor spenning. Et område fra bakken og opp til nederste del av skyen, og et område fra den nederste delen av skyen til den øverste delen av skyen. Lyn kan derfor forekomme inne i en sky, fra sky til bakke, bakke til sky eller sky til sky. Lynet oppstår når de ladde ispartiklene eller dråpene kolliderer. Da blir det en gnist.

Hvis spenningen er stor nok sprer denne gnisten seg, og du kan se varmen som sprer seg som et lyn. Lynet følger alltid den enkleste veien fra et punkt til et annet, det vil si veien med minst elektrisk motstand. De fleste lyn holder seg oppe i skyene, men omtrent et av fire lyn treffer bakken.

Derfor tordner det

Lynet som kan være opp mot 30000 grader celsius skaper en sjokkbølge. Denne sjokkbølgen skapes på grunn av rask oppvarming av luften. Det er denne sjokkbølgen du hører som torden. Ser man et lyn og teller til tre betyr det at lynet er cirka en kilometer unna. Det er fordi lyden beveger seg cirka 360 meter i sekundet.

Varsling av torden

Torden og/eller lyn beregnes ikke direkte av værvarslingsmodellene. Imidlertid kan det fra modellene beregnes ulike mål for atmosfærens stabilitet. Å kombinere ulike slike mål vil derfor kunne si noe om potensialet for at lyn og torden skal oppstå.

På Yr beregner vi en sannsynlighet for lyn ved hjelp av en statistisk metode (logistisk regresjon) brukt på ulike mål for atmosfærens stabilitet. Når sannsynligheten for torden er over en gitt verdi og vi samtidig varsler nedbør vil det varsles torden i Yr-symbolene på Yr. I tillegg vil det også varsles muligheter for torden i meteorologenes tekstvarsler og twittermeldinger. Varslingen av torden er i stadig utvikling.

Tordenhilsen fra Martin og Morten

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017