Derfor bommer vi på bygene

Vanskelig å varsle: Byger er små i utstrekning, men gir gjerne intens nedbør. Foto: Einar Egeland

Vanskelig å varsle: Byger er små i utstrekning, men gir gjerne intens nedbør. Foto: Einar Egeland

Ute plasker det ned, mens Yr viser knallsol. Mange ergrer seg over bomvarsler av byger. Kan de virkelig være så vanskelig å varsle?  

1. Sjekk værmeldingen

2. Ikke stol på den

Dette skrev en venn på facebook da det bøttet ned som verst i hovedstaden 26.juni. Teksten var akkompagnert av et bilde av et par bein i shorts og tøysko som definitivt ikke beskyttet mye mot rekordregnet i Oslo denne dagen.

Som representant for meteorologisk institutt følte jeg ikke helt for å stille meg i skammekroken, for uværet var varslet både i tekstvarselet og ikke minst i et eget OBS-varsel. Problemet var at  i symbolene på Yr var det lite som minnet om ekstreme nedbørsmengder.  Hvis man da bruker Yr-appen, er det lett å overse den lille røde trekanten øverst på siden som indikerer et OBS-varsel.

Men hvorfor dukker ikke alltid regnsymbolet opp selv om meteorologene varsler nedbør i bøtter og spann i tekstvarselet og på TV/radio? Varslene bak symbolene på Yr er helautomatiske, så meteorologene har ingen mulighet til å påvirke disse. Værvarslingsmodellene er ikke perfekte, og det kommer de heller aldri til å bli. Ofte vil meteorologene sitte på erfaringer om når og hvor værvarslingsmodellene ikke er så gode. Tekstvarslene er derfor et viktig supplement til symbolene, selv om de dekker et langt større område.

Store lokale forskjeller

Symbolene vil i de aller fleste tilfellene være riktige, men lokale byger gjør sommersesongen spesielt vanskelig å varsle for. Disse dekker ofte ikke mer enn et par bydeler i utstrekning, oppstår kjappere enn grillen blir varm og er over før du rekker å finne frem paraplyen.

Bygen i Oslo denne torsdagsettermiddagen gav ekstreme 46,1mm nedbør på en time på Blindern. I samme tidsrom ble det målt “skarve” 15mm på Bygdøy og på Bjørnholt i nordmarka.  Den beste værvarslingsmodellen vår har et rutenett der hver rute dekker 2,5×2,5 km². Det sier seg selv at så lokale forskjeller er vanskelig å fange opp.

I skrivende stund er det atter bygevær på Østlandet. Bildet nederst viser observasjonene siste timen (mandag 7.juli kl 13-14).  13,8 mm nedbør på Blindern, 4mm i Asker og nærmest tørt i Drammensområdet.

Værvarslingsmodellene våre viser selvfølgelig byger på et konkret sted til et konkret tidspunkt, f.eks. 10mm nedbør i Bærum fra kl 15-16, mens det i Oslo kan være helt tørt. Men det virkelige været kan like så gjerne bli omvendt, eller at nedbøren kommer mellom kl 16-17 i stedet. I slike tilfeller vil det mest nyttige være å varsle bygevær over et større område, slik som det gjøres i tekstvarselet.

Nedbør i nabolaget

Men noe gjøres også i symbolvarslene for å bøte på dette problemet. Når du slår opp varselet for de nærmeste tre dagene får du ikke opp en enkelt verdi for nedbøren, men et intervall. Ettersom det er vanskelig å plassere en byge på riktig sted til riktig tid og ikke minst varsle riktig mengde nedbør, så benytter vi oss av noe som vi kaller for nabolagsmetoden.

Vi ser på “naboområdet” rundt punktet og finner ut hvor mye nedbør punktene rundt har. Tanken er at hvis det er nedbør hos naboen, så kan det fort komme nedbør hos oss også. Fra dette kan vi regne på sannsynligheten for at det kommer nedbør også i “vårt” punkt. I bygesituasjoner vil man typisk se et ganske stort intervall. Symbolet kan gjerne være uten nedbør, da det er størst sannsynlighet for at det er tørt. Men hvis det kommer nedbør, blir det fort mye.

Moralen er sjekk symbolene og nedbørsintervallet, men husk også å lese tekstvarselet. Dukker det opp en liten rød varseltrekant på siden, er det vel brukte sekunder på å sjekke denne. Det kan også være lurt å sjekke nedbøren på værradaren for å vite om det er lurt å drøye hjemturen en halvtime eller to.

Lokale forskjeller: Observert nedbør mellom kl 13-14 mandag 7.juli.

Lokale forskjeller: Observert nedbør mellom kl 13-14 mandag 7.juli.

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017