Slik bruker du Yr i høst

Foto: Johanna Engen

Foto: Johanna Engen

Regnjakke eller ikke er ofte det store spørsmålet på høsten. Sjekk her hvordan du kan bruke sannsynlighetsvarslene for å planlegge dagen din.

Ola skal ut på tur og lurer på om han skal ta med seg regnjakke og gummistøvler. Samtidig vurderer Kari om hun skal male huset. For å få glede av aktivitetene er begge avhengige av fint vær, men konsekvensene er veldig forskjellige hvis værvarselet ikke slår til. Kari har mye å tape hvis hun maler i regnværet, mens Ola kan ta en sjanse.

For Kari er et varsel om oppholdsvær ikke nok til å ta avgjørelsen. Hun må også vite hvor sikkert varselet er. Heldigvis har Kari flere muligheter.

1) Fargetrekantene

Usikkerheten i varslet vises med fargede trekanter

Usikkerheten vises med fargede trekanter

Noen værsituasjoner er mer forutsigbare enn andre. Yr viser usikkerheten i langtidsvarslene med fargede trekanter.

Et grønt varsel betyr at det er stor sannsynlighet at været blir slik det er varslet. Et gult varsel er usikkert, og et rødt varsel er svært usikkert fordi værsituasjonen er ustabil.

Fargene beregnes ut ifra 51 ulike værsimuleringer. Hvis de fleste simuleringene varsler det samme været anses dette som et sikkert varsel, mens stor uenighet gir et usikkert varsel.

Selv om varselet til venstre viser oppholdsvær kan det være lurt for Kari og utsette malingen til en annen gang. Det er fordi et gult varsel er usikkert, og da er det smartere om Kari venter til trekanten er grønn som betyr at det er større sjanse for at værvarslet slår til.

For Ola er situasjonen annerledes. Å være uten regnjakke kan være kjedelig når det pøser ned, men å ta med seg regnutstyr når det ikke er nødvendig kan også være irriterende. Siden Ola er en type som takler både tur i regn uten regntøy og i sol med fullt regnutstyr i sekken, tåler han større usikkerhet i varselet enn Kari.

For å få nytte av fargetrekantene er rådet å tenke gjennom hvilke konsekvenser et riktig eller galt varsel har på aktiviteten din.

Fargetrekantene garanterer ikke at du alltid tar de rette avgjørelsene – men på sikt kan du regne med at de oftere blir riktige.

2) Sannsynlighetsvarslene

Sannsynlighetsvarselet gir et mer nøyaktig bilde av hvordan været blir. Her får du sannsynlighet for forskjellige nedbørmengder, vist med blå søyler. Denne type informasjon kan du bruke når valgene dine er avhengig av faren for større mengder nedbør. For eksempel, for noen kan det være greit å sykle hvis det kommer litt nedbør, men ikke hvis det blir store mengder. Høye søyler gir uttrykk for at det kan komme store mengder nedbør.

For Kari kan det være aktuelt å velge mandagen som maledag da det er lite sannsynlig at det kommer nedbør. Søndag morgen og torsdag derimot er svært ugunstiege dager å ta fram malerkosten på.

Sannsynlighetsvarsel på Yr

Sannsynlighetsvarsel på Yr. Høye blå søyler betyr at større mengder nedbør er mulig.

3) Nedbørintervaller i korttidsvarselet

Usikkerhet i nedbør i korttidsvarselet

I dag kan vi dessverre ikke merke korttidsvarselet med fargetrekanter. Dette er fordi vi ikke har muligheten til å kjøre mange parallelle værsimuleringer da vi heller bruker den tilgjengelige regnekraften til å lage én god værsimulering. Dette gjør at vi ikke kan formidle varselets sikkerhet på samme måte som i langtidsvarselet.

Men angående nedbør kan vi likevel si litt om usikkerheten. Nedbørvarselet viser nemlig et intervall av alle nedbørmengder innenfor et 35x35km areal rundt oppslagpunktet. Er det bygevær i området rundt, vil denne usikkerheten gjenspeiles i varselet.

Det er viktig å innse at denne metoden ofte undervurderer usikkerheten i nedbør. Dette er fordi estimatet mangler usikkerheten knyttet til en grovere feilplassering av nedbørfeltet. Slik usikkerhet kommer kun frem ved å bruke mange parallelle værsimuleringer. Som nevnt har vi foreløpig ikke regnekraft til dette, men med en ny supercomputer i 2015 vil dette være mulig.

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017