Derfor hopper og spretter varslene

Regnbyge

Sol eller tåke: Høstfjellet kan både være vakkert og farlig. Å kunne planlegge turen i god tid i forveien er viktig. Foto: Gunnar Noer (t.v.) @anitajon/Instagram (t.h.)

 

“Hurra! På lørdag blir det sol og 20 grader!” Nedturen kommer dagen etter når Yr i stedet viser pøsregn og 12 grader. Har du irritert deg over at varselet endrer seg jo nærmere dagen kommer? Her er forklaringen. 

Noe av det vi får inn flest klager på, er at varslene for en gitt dag av og til endrer seg fra en dag til en annen. Dette kan være svært plagsomt når du for eksempel planlegger fjelltur og har behov for å se lengre enn én meter foran deg. Eller om man ønsker å invitere til hageselskap og ikke til gjørmebad.

Når varslene endrer seg ofte, sier vi at de er lite konsistente. Det er flere grunner til at dette skjer. Det vanligste tilfellet er når værsituasjonen er ustabil.

 

Stabilt og ustabilt vær

Noen ganger har vi stabile værsituasjoner, for eksempel når høytrykk blir liggende og blokkere for lavtrykkene. Da kan vi ha lange perioder med godvær og sikre prognoser. Andre ganger ramler lavtrykkene inn med ujevne mellomrom, og prognosene kan sprike i alle retninger.

Siden atmosfæren er kaotisk, vil feilen i varselet vokse over tid. Lenger enn tre dager frem i tid vil feilen være så stor, at ett enkelt varsel ikke vil gi så mye mening. For langtidsprognosene lager vi derfor et såkalt ensemblevarsel, som består av intet mindre enn 51 forskjellige prognoser.

De 51 varslene starter med et litt endret utgangspunkt i forhold til hverandre. Etter noen dager vil svaret de gir variere. For nedbør kan det bety at kanskje 30 av de 51 varslene viser nedbør i Oslo seks dager frem i tid. Det er dermed over 50% risiko for regn og et nedbørsymbol vil dukke opp i varselet.

Av de 30 varslene, vil nedbørsmengden variere. Man kan da beregne et intervall for hvor mye nedbør som sannsynligvis kommer, og ikke minst hvor sikkert varselet er.

Derfor er det viktig å sjekke fargekodene øverst i høyre hjørne på hvert av langtidsvarslene. Grønn farge tilsier sikkert varsel, mens gul betyr noe usikkert. Dersom fargen er rød, har vi en usikker og ustabil værsituasjon og man kan regne med at varselet vil endre seg fra dag til dag.

 

Overgangen mellom langtids- og korttidsvarsel

Et annet forhold som påvirker konsistensen i varslene, er når vi går fra langtids- til korttidsvarsel.

Varslene på Yr er i dag basert på flere forskjellige værmodeller. Det er stor forskjell i oppløsningen på korttids- og langtidsvarselet. Korttidsvarselet har en oppløsning på 2,5 kilometer, mens langtidsvarselet har ca 32 kilometer. Korttidvarselet vil dermed kunne få med seg langt flere detaljer enn langtidsvarselet, slik som vi kan se på bildet under.

Når dagen man er interessert i er to-tre dager unna, vil man da av og til se et “hopp” i varselet. Som regel vil varselet være ganske likt, men siden langtidsvarselet ikke inneholder like mange detaljer, vil man kunne se at for eksempel nedbørsmengden eller vindenhastigheten endrer seg.

To kart, 169format

Værmodellen som står bak korttidsvarselet (venstre) er mer detaljert enn værmodellen langtidsvarselet er basert på (høyre). Dette kan gi utslag i f.eks nedbørsmengde når varselet går fra å være et langtids- til å bli et kortidsvarsel.

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017