Så mye bedre har Yr-varslene blitt

På Yr får vi både ris og ros for våre værvarsler, de fleste har en mening om hvor gode de er. Men hva er egentlig virkeligheten?

Noen ganger får vi varselklager fra folk som mener at varslene våre bommer 80-90% av tiden. Dette er naturligvis basert på subjektive erfaringer. Det er dessverre også slik at man husker det best når værvarselet ikke stemmer. 

Mye er endret siden Yrs oppstart i 2007. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre værvarslingsmodellene og de statistiske metodene som ligger bak værvarselene på Yr. I tillegg jobber vi mye med hvordan vi fremviser resultatene og ikke minst gjøre det enklere for folk å forstå. For det er nå en gang slik at selv et perfekt værvarsel er ubrukelig om ikke folk forstår det. I denne saken vil jeg imidlertid konsentrere meg om kvaliteten på korttidsvarslene siden oppstarten og ut 2014.

 

Temperaturvarslene markant bedre fra 2011

Varselkvaliteten varierer med været. Noen værtyper er vanskeligere å varsle enn andre. Ofte kan man også se sesongmessige variasjoner. For temperatur er særlig vinteren vanskelig. Det kommer av at man lett kan få inversjon, eller såkalte kuldegroper, på kalde dager. Da kan temperaturen variere med flere titalls grader på kun få kilometers avstand. Det kan være -20 C i bunnen av en dal, mens det på fjellet ved siden av er plussgrader.

MAESS_2007-2014_yr

Temperatur: MAE Skill Score for temperatur fra Yrs oppstart i 2007 til årsskiftet 2014-2015. Jo, høyere verdi, jo bedre er varselet.

 

I figuren viser vi en såkalt MAE skill score for temperatur. Her har vi sammenlignet temperaturvarslene våre med et tenkt varsel. Vi gjetter rett og slett at temperaturen i morgen blir den samme som i dag, og så ser vi om det er værvarslingsmodellene eller “gjettevarselet” som kommer nærmest. Dersom resultatet er positivt, så er værvarslingsmodellene best, og omvendt dersom det er negativt, så er “gjettevarselet” best.  Hvis varslene er like gode, vil skåren være null.

Vi ser heldigvis at resultatet alltid er positivt i denne figuren. Det ville jo vært kjedelig om man kunne gjette seg til et bedre varsel, enn det tunge beregninger, årevis med forskning og erfaring kan gi oss. Vi ser ganske store sesongvariasjoner i begynnelsen av perioden.

Etter 2010 stiger grafen markant og de sesongmessige variasjonene blir redusert. Da introduserte vi et såkalt Kalman-filter på varslene, dvs. at man antar at avviket i dagens varsel, ligner på avviket de foregående dagene. Les mer om hvordan temperaturvarslene lages.

Etter dette har kvaliteten på temperaturvarslene holdt seg relativt stabil, selv om vi blant annet har byttet værvarslingsmodell. Den nye værmodellen har hatt problemer med temperaturen i begynnelsen, men 8.desember 2014 gjorde vi en oppgradering som har bedret dette.

Vindvarslene forbedret med statistiske metoder

Vind kan være vanskelig å varsle på grunn av store lokale variasjoner. Når man for eksempel går tur i fjellet, og ønsker å raste, er det som regel sjeldent vanskelig å finne et sted i le av vinden. Dermed er det en utfordring å skulle gi et varsel for et stort lokalt område, siden det er umulig å få med alle variasjonene i landets komplekse terreng.

FX_ETS_2007-2014

Vind: ETS for vind gitt for hvert år 2007-2014 for gitte terskelverdier i meter per sekund. Høyere verdi indikerer bedre varsler.

Vindfiguren viser såkalt Equitable Threat Score (ETS), som kombinerer hvor ofte et varsel treffer med hvor ofte den har bomvarsler, for et sett med terskelverdier. På x-aksen ser vi terskelene i meter per sekund.

Her er det delt inn i år, og det er om å gjøre å skåre høyest. Vi ser at 2014 skårer høyest for alle tersklene med unntak av de aller høyeste. Dette er bra, men det er likevel de kraftigste vindhastighetene som også er de farligste, og dermed viktigst å varsle riktig. Samtidig er det langt færre tilfeller av disse, slik at man vil kunne se større variasjoner i skåren fra år til år.

Igjen ser vi et skille mellom 2010 og 2011. De fire siste årene har markant høyere skår for terskelverdier opp til 20.8 m/s, tilsvarende liten storm. Dette henger sammen med at det høsten 2011 ble introdusert statistisk postprosessering av vindstyrke.

 

Økt oppløsning har gitt bedre nedbørsvarsler

Nedbør har som vind også store lokale variasjoner, og er dermed vanskelig å varsle korrekt. Også her er det vanlig å se sesongvariasjoner, der sommeren er verst. F.eks kan en sommerbyge gjøre at det bøtter ned på Blindern, mens det på Tryvann noen kilometer unna, kan være helt tørt.

RR_kontigens_2007-2014

Nedbør: Figuren viser andel varslet opphold/observert opphold (grønn), varslet nedbør/observert nedbør (oransje), varslet nedbør/observert opphold (blå), varslet opphold/observert nedbør (rød).

Figuren her viser hvor gode Yr-varslene er på varsle nedbør/opphold. De grønne feltene er andel riktig varslet opphold, de oransje er riktig varslet nedbør, de blå er andel feilaktig varslet nedbør, mens de røde viser feilaktig varslet opphold.

Grønt og oransje viser kombinert andel korrekte varsler. Vi kan se at denne andelen øker jevnt og trutt fra år til år. Det største hoppet er mellom 2010 og 2011, og det er et lite hopp igjen mellom 2012 og 2013. Begge gangene tok vi i bruk nye værvarslingsmodeller med bedre oppløsning.

Andel riktig varslet nedbør/opphold har økt fra rundt 0.7 (altså 70%) til i overkant av 0.8 (80%) fra 2007 til 2014.

En annen ting å merke seg, er at det er blitt en bedre balanse mellom både de korrekte varslene og bomvarslene. Tidligere ble det alt for ofte varslet nedbør, noe som resulterte i mange falske alarmer (blå felt). Nå er dette feltet betydelig redusert, noe på bekostning av flere tilfeller med nedbør som ikke ble varslet. Men den største økningen er likevel på riktig varslet opphold.

Totalt antall varselklager har gått ned de siste årene, selv om bruken av Yr har skutt i været. Dette tyder på at folk stort sett er fornøyde med varslene våre.

 

 

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017