1. Gå til Hav- og kyst via inngangsporten på forsiden.

 2.  Klikk på ditt sted i kartet.
Du kan også klikke videre i kartet for å endre sted (ved å trykke + får du opp et større kart)

 3.Vet du lengde og breddegrad for stedet?
Du kan benytte den som «søk». Du finner søkeboksen til høyre i skjermbildet.

4. Under meteogrammet finner du observasjonene fra de nærmeste målestasjonene og meteorologens tekstvarsel for regionen.

Når du har funnet ditt sted, husk å legg det til i mine steder oppe til høyre i skjermbildet!
Se også for hvordan du bruker «mine steder» her: om.yr.no/sporsmal/mine-steder/.

No har «nye» yr.no vore i drift i godt over eitt år, og alle kjende feil er retta. Vi slår difor av gammel.yr.no 11. juni i år. Den nye versjonen av yr.no har blitt svært godt motteke, og har bl.a. fått Merket for god design frå Norsk Designråd.

Bruken av yr.no aukar kraftig fram mot sumaren, og vi treng å bruke servarane som gammel.yr.no går på for at vanlege yr.no skal vere stabil gjennom sumaren. I år ventar vi å passere meir enn 4 millionar unike brukarar i veka for fyrste gong.

Gamle yr.no

Nye yr.no

I juni 2011 begynte vi å legge ut informasjon om hvor gode temperaturvarslene våre er. Nå jobber vi med å gjøre det samme med nedbørvarslene og da trenger vi litt hjelp av brukerne våre til å finne ut hva som er viktig og hva som er mindre viktig.

Nederst i dette innlegget finner du en liten spørreundersøkelse som vi håper du kan svare på.

Temperaturvarslene har blitt bedre

De som utvikler værmodellene bruker såkalte verifikasjoner til systematisk forbedring av modellene. I diagrammet til høyre viser vi et utsnitt verifikasjonsdata fra januar 2012 og frem til nå. Her ser vi at kvaliteten på varslene har økt betydelig.

Dette er dels fordi vi er på vei inn i en årstid hvor det er lettere å varsle temperatur, men også fordi vi har gjort en del oppgraderinger i modellene som gir bedre varsler.

Én enkelt stolpe i diagrammet tilsvarer et gitt tidsrom (et døgn), mens hver bit (vertikalt) av stolpen representerer et observasjonspunkt. Fargen angir andelen varsler som var innenfor en viss avstand fra observert temperatur; den mørkeste grønne dersom 100% av varslene var innenfor 2 grader av observert temperatur, den mørkeste røde dersom mer enn 50% av varslene var mer enn 3 grader feil i forhold til observert temperatur.

Hva er viktig og relevant med nedbørvarselet?

Vi jobber nå med å legge ut informasjon om kvaliteten også på nedbørvarslene. Det er litt mer komplisert så derfor trenger vi litt hjelp. Vi fikk mange gode innspill fra dere ved forrige korsvei.

Foto: @iStockphoto.com/fotokostic

Når vi skal verifisere temperaturvarslene så kan vi ganske enkelt sammenligne varslet temperatur mot observert temperatur. Når det kommer til nedbør derimot, så kan ulike faktorer veie forskjellig. For eksempel, kom det regn når vi varslet regn? Ble det opphold når vi varslet opphold?

Det hele blir enda mer komplisert når vi ønsker å sjekke om mengden vi varsler stemmer overens med mengde som blir målt. Man må blant annet ta stilling til hvor stort tidsintervall man skal sjekke mot, 1 time, 12 timer eller 24 timer?

Hva med bygenedbør? Bygenedbør er vanskeligere å varsle enn annen nedbør — når det kommer til eksakt plassering og tidspunkt. Vi er derimot ganske gode på å varsle at det kommer bygevær innenfor et større område og innenfor en litt lengre tidsperiode, så da vil vi gjerne gi oss selv noen poeng. Men det er ikke sikkert at det oppleves som et godt varsel allikevel.

I tillegg er det en utfordring at ikke alle målestasjonene våre måler alle parametrene. Det finnes for eksempel hundrevis av stasjoner som måler hvor mye nedbør som har falt siste 24 timer, men kun en femtedel av disse måler mengden hver time.

yr.no ble i dag hedret av Norsk Designråd med Merket for god design.

– Juryen mener yr.no utklasser samtlige værmeldingssider, og går et steg videre.

yr.no fikk Merket for god design. Fra venstre: Tom Erik Støwer (redaktør for yr.no), Martin Berglund (designer, NRK), Mai-Linn Finstad (kommunikasjonsrådgiver, Meteorologisk institutt), Erik Bolstad (redaksjonssjef) og Cecilie Lyng (profilsjef i NRK). Foto: Johnny Syversen.

– yr.no har revolusjonert værmelding på nett med et intuitivt og forståelig brukergrensesnitt, heter det i jurybegrunnelsen. — Juryen mener yr.no utklasser samtlige værmeldingssider, og går et steg videre.

yr.no mottar merket i kategorien «interaktiv design». Det blir totalt delt ut 33 merker.

Merket for god design er blant de mest ettertraktede utnevnelsene i Norge innen design og tjenesteutvikling.

Stolt gjeng

yr.no ble lansert i 2007, og redesignet i 2011. yr.no mottar Merket for god design for det nye designet.

Det er mange som bidro i designprosessen, bl.a. interaksjonsdesigner i NRK, Martin Berglund.

– Da vi startet jobben med å redesigne yr.no i fjor hadde vi en sterk følelse av at dette ikke er et nettsted du kan tulle med, sier Berglund og utdyper: — Man er veldig ydmyk når man jobber med en tjeneste som så mange nordmenn har et forhold til.

– Hva er hemmeligheten bak yr.nos suksess?

– Vi var et ganske lite kjerneteam med høyt kunnskapsnivå på tvers av fagområder. Vi nøt stor grad av tillit og frihet og jobbet veldig tett med materien, forklarer Berglund. — I tillegg var det en stor fordel at vi hadde et solid utgangspunkt og ikke et blankt ark da vi startet på redesignet.

I løpet av ettermiddagen og kvelden i går var det mange som tok kontakt med oss på grunn av veldig kalde temperaturvarsler mange steder:

«Det er litt av et varsel dere forespeiler oss.»

«Bør vi holde oss inne tirsdag kl 16?»

«Skickar vad jag nyss såg för prognos på Kvitfjell. Se klockan 16. Lite för kallt för mig att åka skidor.»

«I time for time-varselet for Voksenlia i Oslo er det meldt -91 grader klokka 16 i morgen. Det ser dårlig ut for tulipanene.»

Hva skjedde egentlig?

— Det ser ut til at det er inversjonsfilteret som har feilet på manglende modellflater, slik at vi har varslet feil temperatur i høyden, sier Jørn Kristiansen, forsker og leder for numerisk værvarsling ved Meteorologisk institutt.

Men hva er inversjon og hvorfor trenger det et filter?

Utviklingsleder Morten Køltzow utdyper: — Normalt synker temperaturen med høyden: 0,6 grader per 100 meter i en standard atmosfære.

— Noen ganger øker temperaturen med høyden i stedet, f.eks. når kulda legger seg nede i dalene om vinteren, mens det er varmt på fjelltoppene. Dette værfenomenet kalles inversjon.

Inversjon er årsaken til de typiske forurensingslokkene over store byer om vinteren. Den forurensede luften blir liggende lavt fordi varmere luftlag ligger som lokk rett ovenfor.

— Fordi værmodellene ikke har romlig oppløsning til å håndtere inversjoner godt nok, så kjører vi et filter som justerer temperaturvarslene fra værvarslingsmodellen før de kommer på yr.no. Inversjonsfilteret bruker i høyereliggende strøk verdier fra modellene om temperaturen oppover i atmosfæren (fra såkalte modellflater). På et gitt tidspunkt i løpet av denne filtreringen manglet noen av disse modellflatene, slik at filteret fikk feil input. Derfor gikk det galt.

Radarbildene fra radar Hurum hadde en feil. Årsaken til feilen var at en komponent i radaren var ødelagt og derfor viste den ikke nedbør i området der radaren er plassert.

Feilen er nå utbedret og «hullet» er tettet!

Det var altså et «hull» uten tilgjengelige data der radaren står. Her kan du lese om hvordan radarbildene lages.

Radarens eksakte plassering er Nilsåsen i Hurum kommune (Buskerud fylke), ikke langt fra Stikkvannskollen. Les mer om radar Hurum.

Bilde som illustrerer "hullet" i radarbildet

Meteorologisk institutt søker etter en kokk til 6 måneders oppdrag på den arktiske stasjonen på Hopen.

Oppdraget starter i månedsskiftet mai/juni og søknadsfristen er 11. april!

Øya Hopen ligger på 76.30° N 25.01° E, og er den østligste bemannede observasjonsposten Meteorologisk institutt har i Arktis. Hopen er ei langstrakt klippeøy på 46 km², med fjell på 150 til 370 meter.

Hopen er viktig som landings- og bunkringsplass for helikopter, spesielt i sammenheng med redningsaksjoner. Her er man kun fire stykker, for et halvt år om gangen. Deres oppgaver er å foreta meteorologiske observasjoner og å vedlikeholde stasjonen.

Det kan være spesielt å gjøre tjeneste på så avsidesliggende plass. Vi snakker om et seks måneders opphold hvor man er henvist til hverandre, til arbeidsoppgavene og til naturopplevelsene. Ikke en jobb for de ekstremt sosiale og selskapssyke, kanskje. Men for den som liker natur og friluftsliv er Hopen stedet! Derfor legges det også sterk vekt på den personlige egnetheten til hver enkelt søker.

Folk som har vært på Ishavet bites lett av basillen, og søker seg dit om og om igjen!

Les fullstendig stillingsutlysning her.

Denne siden blir fjernet fra om.yr.no 11.4.2012 kl. 11:59.

Temperaturvarslene for Svalbard har hatt hyppigere og større feil enn varslene for fastlandet. Kritikken av kvaliteten har vært berettiget.

Temperaturvarslene vil nå bli forbedret ved at vi har fått på plass et system for bedre å utnytte lokale observasjoner på Svalbard.

Vi har hatt et tilsvarende system i drift for fastlandet en stund, og vi vil med et tilsvarende system oppnå bedre temperaturvarsler på yr.no for Svalbard også.

Hvorfor er temperaturvarslene på Svalbard et problem?

Det varsles ofte for lave temperaturer nå i den kaldeste tida på året og det varsles ofte ganske mange grader for kaldt. Dette skjer som følge av flere forhold. Det viktigste har med det å gjøre at vi til tross for superraske regnemaskiner er nødt til å ha en avstand mellom beregningspunktene på en del kilometer i værmodellene våre.

Værvarslene på Svalbard er basert på beregninger gjort av en numerisk værvarslingsmodell modell (datamodell) med 8 km mellom beregningspunktene.

Numeriske værvarslingsmodeller

En numerisk værvarslingsmodell tar utgangspunkt i det vi vet om atmosfæren i øyeblikket, for så å beregne utviklingen framover. Beregningen av de fysiske prosessene som skjer i atmosfæren krever enorm regnekraft, og for å dekke et større geografisk område, er vi nødt til å redusere på datamengden. Dette gjøres som nevnt ovenfor ved å begrense antallet beregningspunkter i modellen og slik blir det en avstand på flere kilometer mellom punktene. Vi bruker flere ulike modeller som utgangspunktet for korttidsvarselet på yr.no.

På Svalbard brukes en modell med oppløsning på 8 kilometer som utgangspunkt. Vi forklarer:

Tenk deg at du legger et kolossalt fiskegarn over bakken, med en maskevidde på 8 kilometer. De stedene trådene i garnene krysser hverandre kaller vi gitterpunkter. I hvert gitterpunkt beregnes en rekke verdier, bl.a. trykk, fuktighet, vind og temperatur over tid. Det samme gjør vi i 60 slike fiskegarn i parallelle lag over hverandre, opp til 30 kilometers høyde. Atmosfæren følger de fysiske lover, så vi kan nå ut fra det vi vet om værsituasjonen i øyeblikket beregne hvordan endringer i et hvert punkt påvirker omkringliggende punkter. Utfordringen er at mange værfenomener har mindre horisontal utstrekning enn 8 kilometer.

Topografien er utfordrende

Topografien blir i modellen forenklet (utglattet) i forhold til virkelighetens fjorder, daler og fjell. Jo mer komplisert topografien er, desto flere detaljer går tapt.

Svalbard er et utfordrende område å bedrive værvarsling i, med isolert geografisk beliggenhet langt nord hvor både åpent hav, havis og en komplisert (og majestetisk) topografi skal ivaretas. Longyearbyen er et eksempel på dette.

I værvarslingsmodellen har Isfjorden mindre utstrekning enn i virkeligheten. Det vil si at det «varme» vannet i fjorden ikke påvirker den varslede temperaturen i og omkring Longyearbyen godt nok, og dette resulterer i at varslet temperatur blir gjennomgående for lav. Svea er et annet eksempel der det skjer nesten det samme.

Modellene korrigeres

For vel et år siden innførte vi på yr.no en postprosessering av modellberegningene for steder på fastlandet. Denne etterbehandlingen bruker ferske observasjoner for å korrigere varslene på punkter hvor vi har observasjonsstasjoner. Korreksjonene er veide midler av siste dagers avvik mellom observasjoner og værvarsel, med mest vekt på siste døgn.

Temperaturkorreksjonene brukes også i nærheten av selve observasjonspunktet, men i minkende grad med økende avstand fra der observasjonen gjøres.

For steder på fastlandet har vi, både gjennom intern verifikasjon og gjennom tilbakemeldinger fra brukerne, sett at metoden har gitt et positivt bidrag til temperaturvarslene. Vi har gjort forsøk med den samme metoden for Svalbard over et litt kortere tidsperspektiv, og ser også her en forbedring av varselkvaliteten.

På øygruppen vil vi kunne benytte ca 10 observasjoner, og de fleste steder hvor folk oppholder seg regelmessig vil derfor få bedre varsler.

Stadig utvikling

Metoden vil neppe løse alle utfordringer med værvarsling for øygruppen, men i kombinasjon med andre forbedringer, vil det bidra til stadig bedre varselkvalitet. Vi har nylig opprettet en del nye observasjonsstasjoner i området og får stadig tilgang til flere. Dette gjør at temperaturkorrigeringene vil kunne skje over et større geografisk område, i tillegg til at vi vil kunne dra synergier fra annen utvikling som benytter observasjonsdata til å bedre modellkvaliteten generelt.

Dette innlegget inneholder så langt de forbedringer vi har gjort hittil. I  et litt lengre tidsperspektiv jobbes det kontinuerlig med å forbedre modellkvaliteten, og dermed både temperaturvarsler og andre værelementer som vind og nedbør. Flere og hyppigere observasjoner i nordområdene er viktige bidrag. De superraske regnemaskinene vi har i dag erstattes med jevne mellomrom av ennå kjappere og større maskiner slik at avstanden mellom beregningspunktene kan reduseres.

I tabellane nedanfor ser du at vêrvarselet for Jan Mayen er mest populært, samanlikna med folketalet. I snitt har varselet for Jan Mayen blitt vist 786 gongar per innbygggjar på tre månader!

Det er flest som ser på varsel for Oslo og Hordaland. Til saman har det blitt vist 12 millionar varsel for kvart av desse to fylka. Fordelt på folketal er likevel ikkje varsla for Oslo og Hordaland like populære: I snitt har kvar innbyggjar sett på 20 – 25 varsel.

På kommunestatistikken ser vi at typiske hyttekommunar er definitivt mest brukt samanlikna med folketal. I kommunen Bykle øvst i Setesdal er det knapt 1000 innbyggjarar, men mange tusen hytter. Bykle toppar difor lista over dei mest populære kommunane på yr.no samanlikna med folketal.

Mest brukte kommune på yr.no er Oslo (det er vist 4,6 millionar varsel for ulike stader i Oslo på desse tre månadene). Deretter fylgjer Bergen (2,4 mill. varsel) og Trondheim (1,5 mill varsel).

Minst brukte kommune på yr.no er Nesseby i Finnmark, Vevelstad i Nordland og Modalen i Hordaland.

Del med oss

Vi har mange aktive følgere som deler fantastiske bilder og annet værsnacks med oss, og vi forsøker å svare på alt det spørres om. Vi følger selvfølgelig også opp med informasjon og nyheter når det gjelder ekstremvær og andre værrelaterte hendelser.