yr.no er et samarbeid mellom og

Slik utnytter du langtidsvarslene best

Langtidsvarslene på yr.no viser den værutviklingen som kan forutsies mest treffsikkert, og hvor sikre vi er på denne utviklingen. Graden av sikkerhet på de norske varslene er merket med en fargekode. Merkingen gjelder hvert enkelt element i varselet: været – angitt med et symbol, temperaturen og vinden hver for seg.

Langtidsvarselene på yr.no består av tre deler:

  • Langtidsvarsel dag for dag (helt øverst på siden). Varslene viser symbol for perioden 12-18, temperatur og vind for kl 12 og antall millimeter nedbør som er ventet gjennom døgnet.
  • Detaljert langtidsvarsel (midt på siden) viser den samme informasjonen, men splittet opp i sekstimersbolker – praktisk om du vil se når nedbøren kommer og hvordan temperaturen endrer seg gjennom døgnet.
  • Sannsynlighetsvarslene er en graf som ligger helt i bunnen av siden. I denne grafen er det angitt beregnede sannsynligheter for ulike utviklinger i temperatur og nedbør.

Langtidsvarslenes sikkerhet er merket med tre ulike farger:

  • Grønt Grønt værvarsel er relativt sikkert, men les gjerne meteorologens tekstvarsel dersom værvarselet er svært viktig for deg.
  • Gult_ Gult værvarsel betyr at varselet er ganske usikkert, men at det allikevel inneholder informasjon som kan være viktig å ta hensyn til dersom det varslede været betyr mye for dine valg.
  • Rødt_ Rødt værvarsel betyr at varselet er svært usikkert. Værsituasjonen er svært ustabil, og det er vanskelig å forutsi utviklingen framover. Du bør følge med på hvordan varselet utvikler seg framover.

Vi anbefaler at du alltid leser meteorologens tekstvarsel i tillegg til å se på symbolene. Meteorologen har oversikt over flere mulige værutviklinger enn det symbolene kan vise.

Hvor sikre er langtidsvarslene på yr.no?

Varsel som er merket med grønn farge vil som regel slå til oftere enn i 70 prosent av tilfellene; de gule varslene vil gjennomgående slå til mellom 50 og 70 prosent av tilfellene; mens de røde varslene normalt slår til sjeldnere enn 50 prosent av tilfellene.

I gjennomsnitt for mange tilfeller er sikkerheten for værvarsler større de første døgnene enn lengre fram i tid. Varsler for dag 7 – 10 er altså som regel mindre sikre enn varsler for dag 3-6. Men denne regelen kan ikke brukes på enkelttilfeller. For eksempel kan det være mye større usikkerhet knyttet til et uvær som vil passere enn det været som følger med høytrykket som bygger seg opp etterpå. Du vil i slike tilfeller kunne se rødt varsel på dag 3 – 4, mens dag 5 – 6 kan være angitt med gult, eller kanskje til og med grønt.

Av samme grunn vil det som regel være stor variasjon mellom landsdelene: avhengig av værtypen som varsles kan man noen steder i landet varsle med høyere grad av sikkerhet enn andre steder.

Sannsynlighetsvarslene (grafene som ligger nedenfor langtidsvarslene) viser andre mulige værutviklinger for temperatur og nedbør på en bedre måte enn de vanlige langtidsvarslene. Her vil du kunne avlese sannsynligheter for utfall av temperatur og nedbør, og dessuten tydeligere se hvordan sikkerheten i varselet utvikler seg.

Les om hvordan vi beregner disse resultatene i artikkelen Hvordan beregner vi langtids- og sannsynlighetsvarslene på yr.no.

 

 

Sist oppdatert 11. januar 2012 kl 12:32

2 svar

  1. Jesper Martinsson
    Jesper Martinsson
    7. juli 2011 at 12:24 |

    Hello YR and thank you for a very good and free service!

    I have a question regarding point estimates and the uncertainties shown for temperature and amount of rain. Are the point estimates the mode (or maximum) of the distribution (likelihood or posterior) or is it the mean of the distribution. The uncertainty, is it the highest density region or some sort of credible region? Is there any information I can find of how these estimates (points and uncertainty regions) are calculated?

    Thank you again!!

    Kind regards,

    Jesper Martinsson

    1. Jørn Kristiansen
      7. juli 2011 at 15:26 |

      Thank you for the kind words.

      The estimates are described here (http://www.yr.no/informasjon/1.6498765). This is in Norwegian but guessing from your name you may be able to understand most of it. If not, reply and I’ll translate. Hope this helps. And if you have any suggestions that might improve the algorithm, they are of course welcome. One of the great advantages about being free is all the valuable feedback we get.

Kommentarfunksjonen er stengt, men tilbaketråkk og tilbakeping er ope.

Logo for Meteorologisk Institutt Logo for NRK
Opphavsrett © Meteorologisk institutt og NRK 2007-2012