Beregning av langtids- og sannsynlighetsvarsler

Usikkerheten i værvarsler varierer fra dag til dag og fra sted til sted. Et værvarsel er derfor ikke komplett uten at man også forutsier usikkerheten i dagens værvarsel. Det er utviklet spesielle metoder for å beregne hva usikkerheten er for den aktuelle værsituasjonen.

Metodene for beregning av sannsynlighetsvarslene tar hensyn til at vi ikke har eksakt kunnskap om den aktuelle dagens værsituasjon, fordi observasjoner ikke er perfekte og er ufullstendige. Tilsvarende tar vi hensyn til at noen prosesser i værvarslingsmodellene bare er omtrentlig kjent. For å beregne konsekvensene av dette lages 51 alternative værvarsler for samme tidspunkt alle steder på jorda. Dette «ensemblet» av varsler brukes til å beregne den mest forutsigbare utviklingen og dennes usikkerhet, samt til å beregne sannsynligheter for værhendelser og ulike utviklinger.

Sannsynlighetsvarsler må sammenlignes med observasjoner for å finne ut om de gir verdifull informasjon og om de er til å stole på. Dette er beregninger hvor observasjonsdata sammenliknes med varslede sannsynligheter over langt tid. Altså en verifikasjon. Det er en svakhet at varslede sannsynligheter for svært sjeldne, og noen ganger potensielt farlige, hendelser er vanskelig å verifisere ordentlig, rett og slett fordi de er sjeldne.

Slik beregnes sikkerheten i langtidsvarselet

Først skiller man mellom nedbør og oppholdsvær blant de 51 varslene. Dersom majoriteten av varslene har nedbør, velges et symbol hvor værtypen har nedbør. Man velger så det værsymbolet innenfor den valgte klassen nedbør / oppholdsvær som forekommer oftest.

Sol Lettskyet Delvis skyet Skyet Regnbyger Regn Kraftig regn

Sikkerheten til varslet værsymbol beregnes ut fra hvor mange av de 51 varslene som kan knyttes til det valgte værsymbolet. Til et valgt værsymbol, knytter man da også tilgrensende værsymboler. For eksempel, hvis varslet værsymbol er «regn» legger man sammen antallet varsler som varsler «regn», samt «regnbyger» og «kraftig regn», fordi disse er de tilgrensende værsymbolene.

Blant de varslene som knyttes til det varslede værsymbolet velger man det som har den midterste temperaturverdien (medianen). Hvis temperaturen viser minusgrader og symbolet omfatter nedbør, vil værsymbolet varsle snø.
Vindstyrken velges på tilsvarende måte. Vindretningen blir ikke sikkerhetsmarkert.

Sikkerheten i temperatur- og vindvarselet beregnes ut fra hvor mange av de alternative varslene som «treffer» samme temperatur og vindstyrke som langtidsvarselet.

Et alternativ varsel anses som likeverdig med langtidsvarselet («treff») ut fra disse kriteriene:

  • Værsymbol. Dersom det varsles samme eller tilgrensende værsymbol som i langtidsvarselet.
  • Temperatur. Dersom det varsles innenfor +- 1.5 grader for temperatur over – 10 grader, og +- 2.5 grader for temperatur under -10 grader i forhold til langtidsvarselet.
  • Vindstyrke. Dersom det varsles innenfor +- 2 m/s for vindstyrke under 12 m/s, og +- 3 m/s for vindstyrke over 12 m/s i forhold til langtidsvarselet.

Hvorfor kan det noen ganger bli rødt først i perioden, før det igjen blir grønt?

I gjennomsnitt øker feilen og usikkerheten i værvarslene med hvor langt fram i tid de gjelder. Samtidig er det slik at enkelte værsituasjoner er vanskeligere å varsle riktig enn andre. Over et tidøgns varsel kan man gjennomleve flere ulike værtyper. Derfor kan det på enkelte dager f.eks være slik at todøgns-varselet er mer usikkert enn firedøgns-varselet, slik at todøgnsvarselet kan bli markert rødt mens firedøgnsvarselet kan bli markert grønt.

Hva innholder grafen i sannsynlighetsvarselet?

I sannsynlighetsvarselet for temperatur (de grå feltene) ser du tre elementer:

  • Langtidsvarselet fra ovenfor er satt inn. Dette er altså den midterste verdien (medianen) blant den undergruppen av varsler som definerer et værsymbol. (se Hvordan beregnes symboler og sikkerhetsmarkeringer) Dette varselet inneholder den informasjonen som vi anser kan varsles mest sikkert på hver varslingslengde, fordi mange tilfeldige variasjoner er tatt vekk.
  • Mest sannsynlig. Dette mørkegrå feltet viser det temperaturområdet hvor 26 av de 51alternative varslene havner. Det anslås altså at det er 50 % sjanse for temperaturen faller innenfor denne mørkeste skyggeleggingen.
  • Noe sannsynlig. Det lysegrå feltet viser temperaturområdet utenfor de 50 % «mest sannsynlige» der ytterligere 30 % av de alternative varslene havner. Det varsles altså 15 % sannsynlighet for at temperaturen havner innenfor det lysegrå feltet under det mørkegrå, og 15 % sannsynlighet for at den havner i det tilsvarende området på oversiden. Det varsles 80 % sannsynlighet for at temperaturen havner innenfor det lysegrå eller det mørkegrå.
  • Lite sannsynlig. Det er ennå 10 % sjanse for at temperaturen havner under det lyseblå og ytterligere 10 % sjanse for at temperaturen havner over det lysegrå. Det er altså lite sannsynlig at temperaturen havner utenfor all skraveringen, men allikevel mulig.

Langtidsvarselet er relativt sikkert når det er liten spredning i de grå feltene (de er smale).

Langtidsvarselet er usikkert når det er stor spredning i de grå feltene (de er brede).

I sannsynlighetsvarselet for nedbør (de blå søylene) ser du tre tilsvarende elementer som for temperatur, men dette er søylediagram fordi nedbøren er samlet opp over 6 timer i varselet.

Det hender ofte at ikke alle de 51 alternative varslene angir nedbør. Derfor kan det hende at den nedre delen av den blå skyggeleggingen mangler. Når det er ingen skyggelegging, er det mindre enn 10 % sjanse for nedbør. Det kan også hende at alle de 51 varslene angir nedbør, da vil ikke søyla stå på linja men sveve over den.

Følgende to forhold kan være nyttig å tenke gjennom for å unngå forvirring:

  • I gjennomsnitt øker feilen og usikkerheten i værvarslene med hvor langt fram i tid de gjelder. Samtidig er det slik at enkelte værsituasjoner er mindre forutsigbare enn andre. Over et tidøgns varsel kan man gjennomleve flere ulike værtyper. Derfor kan det på enkelte dager f.eks være slik at todøgns-varselet er mer usikkert enn firedøgns-varselet.
  • Enkelte steder er oftere utsatt for vær som domineres av raske utviklinger og stor usikkerhet enn andre steder. Steder kan også være influert av værutvikling over områder med dårligere observasjonsdekning enn vanlig. Dette vises på sannsynlighetsvarslet ved at det er systematisk større usikkerhet noen steder enn andre.

Merk! Forskjell i starttidspunkt

Langtidsvarselet starter med «I morgen». Sannsynlighetsvarselet starter etter 48 timer

 

Sist oppdatert 21. juni 2013 kl 14:06
Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2018