Sannsynlighetsvarsler

I sannsynlighetsvarselet (grafen nedenfor langtidsvarselet) ser du sannsynlige utviklinger for temperatur og nedbør. Langtidsvarselet (det varselet som kan forutsis mest treffsikkert) er tegnet inn som en svart strek slik at du lett kan sammenligne.

Sannsynlighetsvarsel

Langtidsvarselet (den svarte streken) er relativt sikkert når det er liten spredning i de grå/ blå feltene (de er smale), og usikkerheten øker med økende spredning i de grå/blå feltene (usikkert varsel når de er brede).

Man kan lese av sannsynligheter for utfall som følger:

  • Det varsles som overveiende sannsynlig (mer enn 4 av 5 tilfeller) at temperaturen på et tidspunkt vil havne innenfor de grå skyggelagte områdene. Vi forventer som ”mest sannsynlig” at temperaturen blir innenfor det mørkegrå, men at det likevel er ”noe sannsynlig” med treff innenfor det lysegrå.
  • Nedbørmengder over 6-timers perioder er angitt med blå søyler, og det er overveiende sannsynlig at mengdene havner innenfor det som er angitt med blått. Vi forventer som ”mest sannsynlig” at mengdene blir innenfor det mørkegrå, men at det likevel er ”noe sannsynlig” med treff innenfor det lyseblå.

Mer spesifikt:

  • Det er 50 % sannsynlig at temperaturen / nedbøren havner innenfor det mørkegrå / mørkeblå feltet.
  • Det er 15 % sannsynlig at temperaturen / nedbøren havner i det lysegrå / lyseblå feltet på oversiden av det mørke feltet, men også 15 % sannsynlig at temperaturen / nedbøren havner i det lysegrå / lyseblå feltet på undersiden. Det er 20% sannsynlighet for utfall utenfor de skyggelagte feltene, 10% på hver side.
  • For nedbør er sannsynligheten for 6-timers mengder vist som søyler. Dersom søylen står nede på linja, betyr det at det er sjanse for at det ikke blir nedbør. Dersom søylen svever over linja, er det svært liten sjanse (mindre enn 10 %) for oppholdsvær. Hvis det kun er en lyseblå søyle blir det mest sannsynlig oppholdsvær fordi det ert mindre enn 25 % sjanse for nedbør. Dersom det ikke vises noen søyle, betyr det at det er svært liten sjanse (mindre enn 10 %) for at det blir nedbør.

Merk! Forskjell i tidspunkt

  • Langtidsvarselet starter med «I morgen»
  • Sannsynlighetsvarselet starter etter 48 timer

Langtidsvarselet henter værdata fra Hirlam de første 48 timene. Etter det bruker vi EPS fra det europeiske værvarslingssenteret ECMWF.

Hva er sannsynlighetsvarsling?

Sannsynlighetsvarsling tar konsekvensene av at vi ikke vet absolutt alt som skal til for å forutsi værets utvikling.

Kreftene som styrer været gjør at små unøyaktigheter vokser til store feil over noen dager. Etter et par uker er det som regel lite informasjon igjen utover det man kan lese ut av klimastatistikk (som er hyppigheten av alle værtyper som kan observeres over 30 år). Dette kalles kaos.

Værvarsling har bare verdi så lenge man kan gi mer korrekt informasjon enn om man hadde sett i klimastatistikken.

Siden usikkerheten i et varsel vokser gradvis, gir man også gradvis mindre eksakt informasjon desto lengre fram i tid man kommer. Hvis vi velger å varsle med samme detaljrikdom over flere dager, må vi regne med å bomme oftere jo lengre ute i perioden vi varsler.

Hva er sannsynlighetsvarsler?

  • De inneholder mer informasjon: Å varsle det eksakte været for spesifiserte tidspunkter er vanskelig. Vi må tillate slingringsmonn. Varsling av sannsynligheter for værhendelser er en måte å gjøre dette på. Da får vi også informasjon om mindre sannsynlige, men allikevel mulige, værutviklinger.
  • De er bedre tilpasset brukernes ulike behov: Nytten av å varsle lite sannsynlige, men mulige hendelser avhenger av hver enkelt bruker. Vi risikerer å frata brukerne livsviktig informasjon dersom vi bare varsler det været som er «mest sannsynlig». Siden faren for tap av liv og verdier på grunn av vær kan være vidt forskjellig for ulike brukere av værvarslene, vil det beste værvarsel være knyttet til hver enkelt brukers behov.
  • De er viktige i ekstremvær: Å varsle sannsynligheter for ekstremt og farlig vær er spesielt viktig. Selv en svært lav sannsynlighet for en farlig værsituasjon kan ha stor verdi for en bruker av værvarselet. Dette avhenger av hvor mye en bruker risikerer av liv og verdier, sammenliknet med hvor mye det koster å ta forholdsregler for å unngå skader.

 

Eksempel: At hendelser som har liten sannsynlighet utgjør et spørsmål om liv og død, erfares årlig i områder med tornadoer, tropiske orkaner og annet ekstremt vær. Ved selv veldig små muligheter for slike hendelser, vil man beskytte seg ved å evakuere.

Tilsvarende gjelder også for varsling av været i den norske fjellheimen i påsken. For de fleste turgåere vil selv en liten varslet sannsynlighet for stiv kuling være nok til at man velger å spille kort på hytta. For spesielt trenede og velutstyrte personer kan imidlertid valget bli annerledes.

Sist oppdatert 11. januar 2012 kl 12:32
Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017