Radar

Radaren på Rissa i Trøndelag ble oppført i 2001 og 2002 og står på Olsøyheia. Radaren dekker Trøndelag og nære havområder utenfor. Foto: Meteorologisk institutt

Radaren på Rissa i Trøndelag ble oppført i 2001 og 2002 og står på Olsøyheia. Radaren dekker Trøndelag og nære havområder utenfor. Foto: Meteorologisk institutt

Nedbørradaren viser hvor det er nedbør (regn, sludd, snø). Fargene gir en indikasjon på hvor kraftig nedbøren er.

Radarene våre samler inn data om nedbør hvert kvarter, eller oftere. Hvert sett med data er et øyeblikksbilde over hvor vi har nedbør. Ved å lage en serie bilder av disse datasettene, og lage en animasjon av bildene, kan vi vise hvordan nedbøren har flyttet seg de siste timene. Det siste bildet i animasjonen er nær sanntid. Denne animasjonen finner du i venstremenyen på ditt sted på yr.no.

Hva er en radar?

En radar består av en sender og en mottaker, og radaren vil vekselvis sende og lytte.Radarutsnitt Radaren sender ut radiobølger, og det radiobølgene treffer vil sende en del av signalet i radiobølgene tilbake til radaren som et ekko. Våre radar er bygget for å fange opp ekko fra nedbør, og jo kraftigere nedbøren er jo sterkere ekko vil radaren få tilbake.

En moderne radar vil i tillegg til å registrere ekkoene også kunne beregne om ekkoene er på vei mot radaren, eller på vei bort fra radaren. Det gjør radaren ved å beregne om frekvensen på radiobølgene i ekkoene har endret seg i forhold til frekvensen i radiobølgene som ble sendt ut. Dette kalles doppler-skift, og denne informasjonen kan vi bruke til å si noe om vind, både styrke og retning.

Fjell og andre blokkeringer kan virke inn på radarbildene. Fotoet viser hvordan Staven, Vedøya og Storfjellet ligger i landskapet i forhold til Radar Røst. Foto: Meteorologisk institutt

Fjell og andre blokkeringer kan virke inn på radarbildene. Fotoet viser hvordan Staven, Vedøya og Storfjellet ligger i landskapet i forhold til Radar Røst. Foto: Meteorologisk institutt

Plassering av en radar

Med en radar kan vi på kort tid få god oversikt over nedbøren over et stort område, og radarene overvåker et område med en radius på 240 km.

«Kilene» i figuren viser hvordan omkringliggende øyer sperrer for radarstrålene. Foto: Illustrasjon: Meteorologisk institutt

For å få best mulig nytte av en radar bør den stå på et punkt med god utsikt, uten høye fjell eller bygninger som sperrer for utsikten. Radaren bør også stå på omtrent samme høyde som terrenget omkring. Jorda er rund, og jo lengre bort fra radaren vi kommer, jo høyere over bakken ligger nedbøren som gir ekko tilbake. Står radaren høyt over terrenget omkring vil vi få problemer med å se nedbøren som ligger et stykke unna med radaren, rett og slett fordi radiobølgene fra radaren går over nedbøren.

Sist oppdatert 3. desember 2014 kl 14:19
Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017