Hva betyr skredproblemene?

I hvert varsel er det angitt hvilke skredproblem det er viktig å være klar over. Det viktigste problemet angis først i varselet. Snøskredvarslingen velger aktuelle skredproblem fra følgende liste:

Nysnø

Nysnø øker belastningen på det gamle snødekke og bruker tid til å binde seg til underlaget. En tommelfingerregel er at 30 -50 cm nysnø i løpet av et døgn er kritisk. Ved lave temperaturer og vind kan man få kritisk nysnømengde selv ved mindre mengder nysnø. Nysnøen kan i seg selv danne flak og løsne på det gamle snødekket, eller at den økte belastningen fører til ett brudd lenger nede i snødekket og at skredet løsner i det gamle snødekket.

Fokksnø

Vindtransportert snø øker belastningen på det gamle snødekket i leområder. Denne snøen bruker tid til å binde seg til underlaget. Skredproblemet er at fokksnøen danner flak og kan løsne på det gamle snødekket eller at den økte belastningen i form av ansamlinger av fokksnø fører til brudd lenger nede i snødekket og at skredet løsner i det gamle snødekket.

Tynt snødekke

Et tynt snødekke er ofte et ustabilt snødekke. Dette skyldes i hovedsak følgende: De første snøfallene vil ofte ha dårlige bindinger til underlaget. Mellom snøen fra det første snøfallet og neste snøfall vil det ofte kunne danne seg ett svakt lag som er svært lett for skiløpere å løse ut. Et tynt snødekke kombinert med lave temperaturer fører til at det dannes rennsnø. Felles for denne typen snødekke er at de er mer sårbare for tilleggsbelastning sammenlignet med et tykkere snødekke. Skred kan da enten skli ut i rennsnøen eller i svake lag høyere i det tynne snødekket. Skred kan utløses der snødekket er tynt og spre seg inn i områder med tykkere snødekke. Vær oppmerksom på vintre med lite snø og ujevnt snødekke. Liten tilleggsbelastning kan være tilstrekkelig for å løse ut snøskred i områder der snødekket er tynt.

Ustabilt lag i snødekket

Ustabile lag i snødekket kan føre til brudd i snødekket og dermed utløsning av skred. Ustabile lag kan vedvare over lengre perioder og gi muligheter for skred lenge etter at laget ble dannet og dermed være overraskende for mange. Et snødekke med ustabilt/ustabile lag er sårbart for tilleggsbelastning fra skikjørere eller snøskutere som kan utløse store skred. Ustabile lag kan være vanskelig å oppdage hvis man ikke har god kunnskap om snø og skred.

Ustabilt lag nær bakken

Ustabilt lag ved bakken kan gi store skred da hele snødekket kan skli ut ved belastning. Rennsnø er et eksempel på et ustabilt lag nært bakken.

Regn

Regn medfører tilleggsbelastning og svekker bindinger i snødekket. Skred vil kunne løsne i alle himmelretninger.

Rask temperaturstigning

Rask oppvarming av snødekket svekker bindingene i snøen og fører til at snødekket blir mer ustabilt. Dette problemet kan oppstå svært raskt.

Solpåvirkning

Solpåvirkning fører til at bindingene mellom snøkrystallene smelter som igjen fører til ett svakere snødekke. Dette er spesielt vanlig i sørvendte fjellsider og sent i sesongen når sola er sterk. Dette problemet kan oppstå raskt og er vanlig på utover dagen og ettermiddagen senvinters og vår. Snø nært klipper/berg er mest utsatt for soloppvarming da stein har evne til å fange opp mye varme. Faregraden kan variere i løpet av dagen. Det å være på rett sted til rett tid blir avgjørende.

Mye vann i snødekket

Mye vann i snødekket kan resultere i et ustabilt snødekke med svake bindinger. Mye vann i snødekket vil smelte bindingene mellom snøkornene og resultere i ett svakt snødekke. Dersom snøen blir overmettet med vann, vil sørpeskred være mulig. Sørpeskred kan opptre i flatere områder enn andre snøskred og sørpe i kombinasjon med jord kan gi store kraftfulle skred som sprer seg langt utover flate områder eller hurtig langs bekke- og elveløp. Lokale oppdemninger kan gi en flomlignende effekt.

Sist oppdatert 15. januar 2013 kl 16:10
Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017