Mørketidssymboler

Værsymbolene på yr.no varierer gjennom døgnet: På dagtid brukes en sol for å vise pent vær, på natta måne. Nord for polarsirkelen brukes det solsymbol hele døgnet når det er midnattssol, og «mørketidssol» på dagtid i mørketida.

Det er flere ulike måter å fastsette tidspunktene for når symbolene skal skifte mellom vanlig sol og mørketidssol. Denne siden forklarer hvordan yr.no gjør det.

Gradvis overgang

Siden sola forsvinner gradvis har vi valgt en gradvis innføring av mørketid på yr.no. Det vil si at vi viser den halve sola når det er midt på dagen (mellom kl 09 og 17) og sola IKKE er oppe. Alternativet er å bruke månen, men det kan virke litt rart siden det tross alt er dag.

Med andre ord:

  • Mellom kl 9 og kl 17 viser yr.no mørketidssymbol i de timene hvor sola ikke er oppe.
  • Mellom kl 17 og kl 9 viser yr.no månen, som er det vanlige natt-symbolet på yr.no.
  • Dette gjelder bare steder nord for polarsirkelen!
Eksempel på mørketidssymboler
Regn
kl 9 til 17
Klarvær
kl 9 til 17
Delvis skya
kl 17 til 9
yr-symbol for mørketid (regn) yr-symbol for mørketid (sol) symbol på yr.no (måne)
Symbol som betyr regn og mørketid Symbol som betyr klarvær og mørketid Månesymbolet vises vanligvis etter at sola har gått ned

Mørketid tilhører astronomiens verden, og den offisielle listen over når mørketida begynner og slutter finner du på yr.no.

Hvorfor avviker mørketida på yr.no fra det som faktisk er «sant»?

I mange tilfeller viser yr.no at mørketida begynner senere enn det som faktisk er tilfelle, og i noen tilfeller viser yr.no at det er mørketid selv om man faktisk kan se sola dersom man går ut.

Dette kan være forvirrende, og skyldes en kombinasjon av høye fjell, krumningen i atmosfæren og enkelte lokale forhold.

I utgangspunktet skal man på vinteren ikke kunne se sol nord for polarsirkelen som ligger på ca. 67 grader nord. Dette skyldes at jorda har en akse som vender ca. 23 grader bort fra sola (90-23 = 67). Om vinteren er det den nordlige halvkule som vender bort og om sommeren den sørlige halvkule. Hvis vi ikke hadde hatt en atmosfære, hadde solstrålene gått i en rett bane nøyaktig til 67 grader nord og ikke lenger. Siden atmosfæren er tykkere enn det tomme verdensrommet, får vi imidlertid en avbøyning av solstrålene når den går gjennom atmosfæren (akkurat som når en lyser med en lommelykt i vann). Dette gjør at solstrålene treffer noe lenger nord enn de ville gjort uten atmosfære. I praksis betyr dette at solstrålene går omtrent opp til bakkenivå ved Lofoten.

Siden sola står lavt er man imidlertid avhengig av en relativt fri horisont i sør for å se den. I Bodø har man fjell i sør som skygger for sola og har derfor «forlenget» mørketid. Værsymbolene vi legger ut på yr.no tar imidlertid utgangspunkt i fri horisont og derfor markeres aldri Bodø med mørketidssymbol når det er fjellene som skygger for sola.

Vi har tilsvarende forhold i Tromsø: Her er den folkelige soldagen forsinket med en uke i forhold til beregnede  soldagen pga. fjell i sør.

Enkelte steder sør for polarsirkelen har også mørketid. Rjukan har f.eks. mørketid pga. fjellene, men her er det jo som kjent ikke mørketid ved fri horisont. Slik «fjellforårsaket» mørketid vises aldri på yr.no.

Sist oppdatert 4. oktober 2012 kl 13:42
Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.
Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.
Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007 - 2017