Vindpiler og -skala

Sir Francis Beaufort var en irsk hydrograf og offiser i den britiske marinen. I 1806 satte han navn på vindens styrke. Denne skalaen brukes i dag i all vanlig værvarsling, også på yr.no.

I tabellene under finner du en videreutvikling av Beauforts vindskala, slik den brukes på bl.a. yr.no. Her kan du blant annet finne ut hvordan vinden arter seg i fjellet og til sjøs.

Beaufortskalaen

Vindens virkning på land
Navn Symbol m/s knop Kjennetegn
Stille vindstille 0,0-0,2 0-1 Røyken stiger rett opp
Flau vind Flau vind 0,3-1,5 1-3 En kan se vindretningen av røykens drift
Svak vind Svak vind 1,6-3,3 4-6 En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler.
Lett bris Lett bris 3,4-5,4 7-10 Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler
Laber bris Laber bris 5,5-7,9 11-16 Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler
Frisk bris Frisk bris 8,0-10,7 17-21 Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg
Liten kuling Liten kuling 10,8-13,8 22-27 Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går.
Stiv kuling Stiv kuling 13,9-17,1 28-33 Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden.
Sterk kuling Sterk kuling 17,2-20,7 34-40 Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden.
Liten storm Liten storm 20,8-24,4 41-47 Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned.
Full storm Full storm 24,5-28,4 48-55 Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus.
Sterk storm Sterk storm 28,5-32,6 56-63 Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser.
Orkan Orkan 32,6- 64- Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.
Vindens virkning på fjellet
Navn Symbol m/s knop Kjennetegn
Stille vindstille 0,0-0,2 0-1 Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse.
Flau vind Flau vind 0,3-1,5 1-3 Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden.
Svak vind Svak vind 1,6-3,3 4-6 Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt.
Lett bris Lett bris 3,4-5,4 7-10 Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt.
Laber bris Laber bris 5,5-7,9 11-16 Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende.
Frisk bris Frisk bris 8,0-10,7 17-21 Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet.
Liten kuling Liten kuling 10,8-13,8 22-27 Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker.
Stiv kuling Stiv kuling 13,9-17,1 28-33 I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde bena i vindrossene. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste.
Sterk kuling Sterk kuling 17,2-20,7 34-40 Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur!
Liten storm Liten storm 20,8-24,4 41-47 Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning.
Full storm Full storm 24,5-28,4 48-55 Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren.
Sterk storm Sterk storm 28,5-32,6 56-63 Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert.
Orkan Orkan 32,6- 64- Hvis bebyggelse rammes blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv.
Vindens virkning på sjøen
Navn Symbol m/s knop Kjennetegn
Stille vindstille 0,0-0,2 0-1 Sjøen er speilblank (havblikk).
Flau vind Flau vind 0,3-1,5 1-3 Vindretning sees av røykens drift.
Svak vind Svak vind 1,6-3,3 4-6 Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker.
Lett bris Lett bris 3,4-5,4 7-10 Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme.
Laber bris Laber bris 5,5-7,9 11-16 Bølgene blir lengre, endel skumskavler.
Frisk bris Frisk bris 8,0-10,7 17-21 Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme.
Liten kuling Liten kuling 10,8-13,8 22-27 Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt.
Stiv kuling Stiv kuling 13,9-17,1 28-33 Sjøen hoper seg opp og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen.
Sterk kuling Sterk kuling 17,2-20,7 34-40 Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelige markerte strimer med vinden.
Liten storm Liten storm 20,8-24,4 41-47 Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å rulle. Sjørokket kan minske synsvidden.
Full storm Full storm 24,5-28,4 48-55 Meget høye bølger med lange overhengende kammer. skummet, som dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes.
Sterk storm Sterk storm 28,5-32,6 56-63 Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden.
Orkan Orkan 32,6- 64- Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum.
Sist oppdatert 13. mars 2013 kl 10:38