yr.no er et samarbeid mellom og

Hvor gode er værvarslene på yr.no?

Slik ser informasjonen om hvor gode værvarslene er ut. Tilbudet vil bli utvidet med mer informasjon etter hvert.

Informasjonen om hvor gode værvarslene er er plassert under kartet inne på hvert enkelt sted. Tilbudet vil bli utvidet med mer informasjon etter hvert.

Fra sommeren 2011 viser yr.no informasjon om hvor gode varslene er. I første omgang viser vi informasjon om temperaturvarslene, men skal utvide til også å vise kvalitetsmål av nedbørs- og vindvarslene.

Det finnes bare data om hvor gode varslene er der det står plassert målestasjoner som måler temperatur. For et enkelt sted vil informasjon om hvor gode varslene er bare synes dersom stedet ikke ligger mer enn 5km fra nærmeste målestasjon.

Meteorologisk institutt har 239  stasjoner som måler temperatur, spredt over hele landet. De fleste stasjonene måler temperaturen hver time, noen få måler hver sjette time.

Av og til er det en feil på stasjonen som gjør at det ikke samles inn data.

Slik regner vi ut hvor gode varslene er

Vi sammenligner varslene som ble utstedt dagen før med hvordan temperaturen faktisk ble. Sammenligningen gjøres hver time (alternativt hver 6. time) der det finnes målestasjonsdata. For hvert enkelt tidspunkt sammenlignes varsel og observasjon og det gis en karakter som beregnes slik:

  • Varselet regnes som svært godt dersom det er under 2 grad feil.
  • Varselet regnes som godt dersom det er er 2-3 grader feil.
  • Varselet regnes som lite godt dersom det er mer enn 3 grader feil.

Til slutt regner vi sammen hvor stor prosent av varslene som har vært svært gode, gode og lite gode. I tillegg beregnes typisk avvik (gjennomsnitt feil) mellom varsel og observasjon.

Informasjonen som vises på yr.no er i første omgang basert på værvarslene utstedt de tre siste dagene. For de fleste stasjonene betyr det at det ligger sammenligning av ca. 140 varsler og observasjoner til grunn for beregningene.


Utviklingsplaner framover

I første omgang viser vi bare informasjon om kvaliteten på temperaturvarslene de siste dagene. Vi ønsker å utvide dette slik at vi kan vise sesongvariasjonen og hvordan kvaliteten på varslene har utviklet seg etter at yr.no ble lansert.

Vi ønsker også å gi ut informasjon om hvor korrekte nedbørs- og vindvarslene er, men er usikre på hvordan denne informasjonen kan presenteres på en måte som gjør at flest mulig forstår den.

Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger om hva slags kvalitetsinformasjon brukerne av yr.no er interessert i! Bruk kommentarfeltet nedfor for å gi oss tilbakemeldinger.

Hvor gode er varslene i dag?

Kvaliteten på varslene varierer mye med sesongen. På sommeren er det først og fremst mengden skyer og de uforutsigbare svært lokale  sommerbygene  som fører til feil i temperaturvarslene. Skyene reflekterer solstrålingen som er sterkest om sommeren. Om vi varsler overskyet eller skyfritt vil derfor også ses i temperaturvarslet. Om sommeren vil selv mindre feil i mengden skyer som varsles gi merkbare utslag på temperaturvarslet. Sommerbyger fører ofte til et lokalt kortvarig temperaturfall. Selv om vi kan forutsi at det vil bli byger i et område, er det vanskelig å varsle de enkelte bygene og deres plassering blir derfor usikker (sommerfugleffekten).

Om vinteren er kaldluften som samler seg i daler og groper ofte vanskelig å varsle godt. De store temperaturkontrastene mellom relativt varmt hav og kaldt land er også en utfordring å varsle nøyaktig. Hovedgrunnen ligger i detaljnivået i modellene vi benytter. Selv om dette blir stadig bedre er det, spesielt i Norge, en stund til vi kan beskrive de svært lokale variasjonene nøyaktig. F.eks. er mange daler og groper i terrenget ikke nøyaktig gjengitt i modellene. Kald luft er tyngre enn varm og med lite solinnstråling avkjøles bakken mer enn lufta over. Resultatet er at i perioder med lite vind får den kalde lufta ligge uforstyrret i daler og groper i terrenget. Unøyaktigheter i gjengivelsen av kystlinjen gir igjen unøyaktigheter i temperaturvarslene.

På høsten og våren har snødekket stor innvirkning på temperaturvarslene. F.eks. om våren varsler vi mye høyere temperaturer der det er snøfritt enn der det fortsatt ligger igjen snø. Snøen reflekterer solstrålingen og kan i tillegg ikke overstige 0 grader. En snøfri bakke samler derfor mer solstråling og blir varmere enn en snødekt bakke.

Feil i plasseringen av de store værsystemene (lavtrykk og høytrykk) vil også kunne føre til feil i de lokale temperaturvarslene. I tillegg vil vindretningen påvirke temperaturen i stor eller mindre grad. Vinden flytter luft med ulik temperatur og om det blåser kald eller varm luft, merkes derfor godt.

I tabellen nedfor kan du se et eksempel på hvor gode varslene er. Tabellen inneholder informasjon om perioden 20. til 24. juni 2011 og blir ikke oppdatert. Hvor gode varslene er varierer; i tabellen nedfor kan du f.eks. se at bare 46 prosent av varslene i Sauda har vært gode i perioden, mens over 90 prosent av varslene samme sted bare tre dager før var svært gode.

Eksempel på hvor gode temperaturvarslene på yr.no er.
Periode: 20. til 24. juni 2011. IKKE OPPDATERT!
Kommune Målestasjon Gode/svært gode varsel Svært gode varsel Gode varsel Lite gode varsel Gjennom­snitt feil
Sarpsborg Sarpsborg 100 % 82 % 18 % 0 % 0,9°
Fredrikstad Strømtangen fyr 100 % 87 % 13 % 0 % 0,8°
Rakkestad Rakkestad (Håby) 100 % 87 % 13 % 1 % 0,8°
Rygge Rygge 100 % 91 % 9 % 0 % 0,6°
Asker Asker (Sem) 91 % 77 % 14 % 9 % 1,0°
Aurskog-Høland Aurskog (Haneborg) 94 % 77 % 17 % 6 % 1,0°
Nittedal Hakadal 91 % 56 % 35 % 9 % 1,5°
Ullensaker Gardermoen 91 % 72 % 19 % 8 % 1,1°
Nes Udnes i Nes 93 % 61 % 32 % 8 % 1,3°
Oslo Alna 97 % 71 % 26 % 3 % 1,0°
Oslo Bjørnholt 97 % 78 % 19 % 3 % 0,9°
Oslo Oslo (Blindern) 99 % 83 % 16 % 1 % 0,9°
Oslo Tryvannshøgda 99 % 88 % 11 % 2 % 0,7°
Kongsvinger Kongsvinger 88 % 57 % 31 % 12 % 1,6°
Kongsvinger Roverud 88 % 54 % 34 % 12 % 1,7°
Hamar Hamar (Disen) 97 % 72 % 25 % 3 % 1,1°
Hamar Hamar (Stavsberg) 98 % 76 % 22 % 2 % 1,0°
Ringsaker Kise 93 % 67 % 26 % 7 % 1,2°
Åsnes Flisa 90 % 63 % 27 % 9 % 1,5°
Trysil Trysil (Mosanden) 96 % 75 % 21 % 4 % 1,1°
Åmot Rena (Haugedalen) 100 % 85 % 15 % 0 % 0,8°
Stor-Elvdal Evenstad (skogskolen) 93 % 62 % 31 % 7 % 1,4°
Engerdal Drevsjø 92 % 79 % 13 % 7 % 1,1°
Tynset Tynset 91 % 74 % 17 % 9 % 1,2°
Lillehammer Lillehammer (Sæterengen) 97 % 81 % 16 % 3 % 1,0°
Dovre Fokstugu 98 % 79 % 19 % 2 % 0,9°
Dovre Dombås 100 % 83 % 17 % 1 % 0,9°
Lesja Bjorli 98 % 74 % 24 % 2 % 1,0°
Skjåk Bråtå (Slettom) 92 % 8 % 84 % 8 % 2,6°
Skjåk Grotli 95 % 71 % 24 % 6 % 1,2°
Lom Juvvasshøe 97 % 74 % 23 % 3 % 1,1°
Lom Sognefjellhytta 99 % 75 % 24 % 1 % 1,0°
Ringebu Fåvang 98 % 79 % 19 % 2 % 0,9°
Ringebu Kvitfjellet 100 % 82 % 18 % 0 % 0,8°
Ringebu Venabu 100 % 78 % 22 % 0 % 0,9°
Østre Toten Østre Toten 97 % 76 % 21 % 3 % 1,1°
Nordre Land Vest-Torpa (Tomte) 100 % 69 % 31 % 0 % 1,2°
Nord-Aurdal Fagernes (sentrum) 95 % 77 % 18 % 5 % 1,0°
Nord-Aurdal Fagernes lufthavn 96 % 77 % 19 % 4 % 1,1°
Nord-Aurdal Åbjørsbråten 100 % 59 % 41 % 0 % 1,3°
Øystre Slidre Volbu 96 % 66 % 30 % 4 % 1,2°
Drammen Drammen (Berskog) 89 % 67 % 22 % 11 % 1,4°
Kongsberg Kongsberg (Kongsgårdmoen) 91 % 72 % 19 % 9 % 1,4°
Ringerike Hønefoss 97 % 77 % 20 % 3 % 1,1°
Flå Gulsvik 88 % 60 % 28 % 12 % 1,4°
Nes Nesbyen 96 % 74 % 22 % 4 % 1,1°
Hemsedal Hemsedal (Joleim) 96 % 74 % 22 % 4 % 1,1°
Hol Geilo 96 % 70 % 26 % 4 % 1,1°
Hol Dagali flyplass 87 % 64 % 23 % 13 % 1,5°
Rollag Veggli 92 % 66 % 26 % 9 % 1,3°
Larvik Svenner fyr 100 % 92 % 8 % 0 % 0,8°
Sande Sande (Galleberg) 89 % 64 % 25 % 11 % 1,5°
Stokke Melsom 98 % 80 % 18 % 2 % 1,0°
Tjøme Færder fyr 96 % 73 % 23 % 3 % 1,0°
Skien Skien (Geiteryggen) 93 % 73 % 20 % 7 % 1,2°
Notodden Notodden flyplass 88 % 67 % 21 % 12 % 1,4°
Kragerø Jomfruland 100 % 88 % 12 % 0 % 0,8°
Sauherad Gvarv (Nyhus) 90 % 74 % 16 % 9 % 1,2°
Nissedal Tveitsund (Søgard) 88 % 49 % 39 % 12 % 1,7°
Tokke Høydalsmo (Ofte) 91 % 59 % 32 % 9 % 1,5°
Vinje Vågsli 96 % 65 % 31 % 4 % 1,2°
Vinje Møsvatn (Hove) 99 % 78 % 21 % 1 % 1,0°
Grimstad Landvik 94 % 72 % 22 % 6 % 1,2°
Arendal Torungen fyr 100 % 94 % 6 % 0 % 0,5°
Tvedestrand Lyngør fyr 96 % 81 % 15 % 4 % 1,0°
Åmli Nelaug 82 % 52 % 30 % 17 % 1,6°
Bygland Byglandsfjord 98 % 75 % 23 % 2 % 1,0°
Bykle Hovden (Lundane) 89 % 53 % 36 % 11 % 1,5°
Kristiansand Kjevik 99 % 91 % 8 % 1 % 0,7°
Kristiansand Oksøy fyr 100 % 97 % 3 % 0 % 0,5°
Mandal Mandal 100 % 92 % 8 % 0 % 0,7°
Farsund Lista fyr 100 % 86 % 14 % 0 % 0,7°
Audnedal Konsmo 100 % 86 % 14 % 0 % 0,8°
Lindesnes Lindesnes fyr 100 % 92 % 8 % 0 % 0,7°
Sirdal Sinnes 91 % 68 % 23 % 9 % 1,3°
Stavanger Stavanger (Våland) 98 % 81 % 17 % 2 % 0,9°
Lund Eik 91 % 64 % 27 % 8 % 1,3°
Obrestad fyr 98 % 89 % 9 % 2 % 0,7°
Klepp Særheim 96 % 84 % 12 % 4 % 0,9°
Sola Sola 99 % 87 % 12 % 1 % 0,8°
Hjelmeland Fister (Sigmundstad) 100 % 80 % 20 % 0 % 1,0°
Sauda Sauda 46 % 25 % 21 % 54 % 3,3°
Kvitsøy Kvitsøy 100 % 97 % 3 % 0 % 0,6°
Karmøy Haugesund lufthavn 100 % 93 % 7 % 0 % 0,7°
Utsira Utsira fyr 100 % 91 % 9 % 0 % 0,6°
Vindafjord Nedre Vats 96 % 82 % 14 % 5 % 1,0°
Bergen Bergen (Florida) 95 % 70 % 25 % 5 % 1,1°
Bergen Flesland 97 % 81 % 16 % 3 % 1,0°
Bømlo Slåtterøy fyr 100 % 98 % 2 % 0 % 0,7°
Stord Stord lufthamn 97 % 81 % 16 % 3 % 1,0°
Odda Midtlæger 92 % 62 % 30 % 8 % 1,3°
Ullensvang Ullensvang Forsøksgard 94 % 74 % 20 % 6 % 1,3°
Eidfjord Fet i Eidfjord 96 % 74 % 22 % 4 % 1,0°
Eidfjord Sandhaug 100 % 93 % 7 % 0 % 0,6°
Ulvik Finse 97 % 15 % 82 % 3 % 1,9°
Voss Vossavangen 96 % 73 % 23 % 4 % 1,0°
Voss Mjølfjell 98 % 72 % 26 % 2 % 1,1°
Kvam Kvamsøy 90 % 71 % 19 % 9 % 1,2°
Kvam Kvamskogen 91 % 68 % 23 % 8 % 1,2°
Modalen Modalen (Øvre Helland) 94 % 60 % 34 % 6 % 1,4°
Fedje Fedje 100 % 86 % 14 % 0 % 0,7°
Flora Florø lufthamn 100 % 96 % 4 % 0 % 0,5°
Flora Ytterøyane fyr 100 % 96 % 4 % 0 % 0,7°
Gulen Takle 100 % 70 % 30 % 0 % 0,9°
Vik Vangsnes 99 % 78 % 21 % 1 % 0,9°
Sogndal Sogndal lufthamn 96 % 66 % 30 % 4 % 1,2°
Sogndal Fjærland 94 % 56 % 38 % 6 % 1,4°
Lærdal Lærdalsøyri 95 % 63 % 32 % 5 % 1,3°
Fjaler Furnes i Fjaler 100 % 89 % 11 % 0 % 0,7°
Gaular Førde lufthamn 88 % 65 % 23 % 12 % 1,3°
Førde Førde (Tefre) 87 % 65 % 22 % 13 % 1,4°
Vågsøy Kråkenes fyr 100 % 100 % 0 % 0 % 0,6°
Gloppen Sandane lufthamn 98 % 62 % 36 % 3 % 1,3°
Gloppen Sandane (Skrivarvik) 100 % 50 % 50 % 0 % 1,3°
Stryn Stryn (Kroken) 87 % 63 % 24 % 13 % 1,5°
Molde Molde lufthavn 97 % 80 % 17 % 3 % 1,0°
Ålesund Ålesund (Nørve) 100 % 77 % 23 % 0 % 1,0°
Kristiansund Kristiansund lufthavn 100 % 71 % 29 % 1 % 1,1°
Vanylven Fiskåbygd 86 % 41 % 45 % 14 % 2,1°
Herøy Svinøy fyr 100 % 97 % 3 % 0 % 0,9°
Ørsta Ørsta-Volda lufthamn 97 % 81 % 16 % 3 % 1,0°
Norddal Tafjord 87 % 54 % 33 % 13 % 1,6°
Giske Vigra 100 % 71 % 29 % 0 % 1,1°
Vestnes Rekdal 100 % 89 % 11 % 1 % 0,9°
Rauma Marstein 82 % 29 % 53 % 17 % 2,1°
Sandøy Ona (Husøyvågen) 95 % 37 % 58 % 4 % 1,8°
Sunndal Sunndalsøra 94 % 53 % 41 % 6 % 1,4°
Surnadal Tågdalen 95 % 71 % 24 % 6 % 1,2°
Smøla Veiholmen 100 % 77 % 23 % 0 % 0,9°
Trondheim Trondheim (Voll) 99 % 92 % 7 % 2 % 0,7°
Frøya Sula fyr 98 % 62 % 36 % 2 % 1,2°
Frøya Halten fyr 100 % 69 % 31 % 0 % 1,2°
Ørland Ørland flystasjon 100 % 72 % 28 % 0 % 1,0°
Åfjord Å i Åfjord 100 % 89 % 11 % 0 % 0,8°
Osen Buholmråsa fyr 100 % 82 % 18 % 0 % 0,9°
Oppdal Oppdal 98 % 82 % 16 % 3 % 0,9°
Orkdal Orkanger (Thamshamn) 95 % 64 % 31 % 5 % 1,3°
Røros Sølendet 100 % 96 % 4 % 0 % 0,6°
Røros Røros lufthavn 93 % 73 % 20 % 7 % 1,1°
Midtre Gauldal Soknedal 97 % 69 % 28 % 2 % 1,2°
Midtre Gauldal Kotsøy 91 % 53 % 38 % 8 % 1,5°
Selbu Selbu (Mebonden) 97 % 75 % 22 % 3 % 1,1°
Steinkjer Steinkjer (Egge) 100 % 78 % 22 % 1 % 0,9°
Namsos Namsos lufthavn 97 % 86 % 11 % 3 % 0,7°
Meråker Meråker (Vardetun) 93 % 64 % 29 % 7 % 1,4°
Stjørdal Værnes 97 % 68 % 29 % 3 % 1,2°
Stjørdal Kvithammar 99 % 78 % 21 % 1 % 0,9°
Frosta Frosta 100 % 97 % 3 % 0 % 0,5°
Verdal Verdal (Reppe) 100 % 83 % 17 % 0 % 1,0°
Snåsa Snåsa (Kjevlia) 96 % 73 % 23 % 5 % 1,2°
Lierne Nordli (Holand) 100 % 91 % 9 % 0 % 0,7°
Namsskogan Namsskogan (Trones) 96 % 82 % 14 % 4 % 1,1°
Grong Gartland 96 % 72 % 24 % 4 % 1,1°
Vikna Rørvik lufthavn 100 % 90 % 10 % 0 % 0,8°
Vikna Nordøyan fyr 92 % 47 % 45 % 8 % 1,6°
Leka Sklinna fyr 98 % 63 % 35 % 2 % 1,3°
Bodø Bodø lufthavn 98 % 60 % 38 % 2 % 1,3°
Bodø Bodø (Vågøynes) 99 % 73 % 26 % 1 % 1,1°
Bodø Helligvær (Sørvær) 88 % 41 % 47 % 12 % 1,8°
Narvik Narvik lufthavn 96 % 77 % 19 % 4 % 1,0°
Brønnøy Brønnøysund lufthavn 100 % 92 % 8 % 0 % 0,8°
Vega Vega (Vallasjøen) 100 % 82 % 18 % 0 % 0,8°
Alstahaug Sandnessjøen 100 % 76 % 24 % 0 % 1,1°
Alstahaug Tjøtta 92 % 69 % 23 % 8 % 1,2°
Vefsn Mosjøen lufthavn 99 % 86 % 13 % 1 % 0,9°
Grane Majavatn 97 % 83 % 14 % 3 % 0,9°
Hattfjelldal Varntresk 100 % 86 % 14 % 0 % 0,8°
Rana Mo i Rana lufthavn 96 % 65 % 31 % 4 % 1,3°
Rana Hjartåsen 96 % 60 % 36 % 4 % 1,4°
Lurøy Solvær 80 % 37 % 43 % 19 % 1,9°
Rødøy Myken 96 % 36 % 60 % 4 % 1,8°
Meløy Reipå 96 % 78 % 18 % 4 % 1,1°
Saltdal Setså 95 % 77 % 18 % 5 % 1,0°
Saltdal Saltdal 77 % 50 % 27 % 23 % 1,9°
Tysfjord Drag 100 % 81 % 19 % 0 % 1,0°
Lødingen Rotvær 97 % 68 % 29 % 2 % 1,1°
Evenes Evenes lufthavn 97 % 85 % 12 % 3 % 0,8°
Røst Røst lufthavn 100 % 59 % 41 % 0 % 1,3°
Værøy Værøy 100 % 59 % 41 % 0 % 1,3°
Vestvågøy Leknes lufthavn 98 % 91 % 7 % 3 % 0,8°
Vågan Svolvær lufthavn 100 % 77 % 23 % 0 % 1,0°
Vågan Skrova fyr 86 % 29 % 57 % 13 % 2,0°
Hadsel Stokmarknes lufthavn 98 % 82 % 16 % 3 % 1,0°
Bø i Vesterålen 97 % 53 % 44 % 3 % 1,5°
Sortland Sortland 96 % 53 % 43 % 3 % 1,4°
Andøy Andenes 100 % 83 % 17 % 0 % 0,9°
Harstad Harstad (stadion) 98 % 65 % 33 % 2 % 1,3°
Tromsø Tromsø (Vervarslinga) 98 % 72 % 26 % 2 % 1,2°
Tromsø Tromsø (Holt) 99 % 79 % 20 % 1 % 0,9°
Tromsø Tromsø lufthavn 100 % 77 % 23 % 0 % 0,9°
Målselv Bardufoss 96 % 66 % 30 % 4 % 1,3°
Lenvik Laukhella 100 % 64 % 36 % 0 % 1,1°
Lenvik Hekkingen fyr 100 % 81 % 19 % 1 % 0,9°
Karlsøy Torsvåg fyr 77 % 31 % 46 % 23 % 2,2°
Storfjord Skibotn 73 % 42 % 31 % 28 % 2,0°
Nordreisa Sørkjosen lufthavn 98 % 70 % 28 % 2 % 1,1°
Kvænangen Nordstraumen 100 % 68 % 32 % 0 % 1,1°
Vardø Vardø radio 92 % 62 % 30 % 8 % 1,3°
Vardø Vardø lufthavn 94 % 72 % 22 % 7 % 1,2°
Vadsø Vadsø lufthavn 91 % 72 % 19 % 9 % 1,2°
Hammerfest Hammerfest 98 % 67 % 31 % 2 % 1,1°
Kautokeino Suolovuopmi 99 % 82 % 17 % 1 % 0,9°
Kautokeino Šihččajávri 99 % 86 % 13 % 1 % 0,7°
Kautokeino Kautokeino 100 % 73 % 27 % 0 % 1,1°
Alta Alta lufthavn 89 % 63 % 26 % 11 % 1,3°
Hasvik Hasvik (Sluskfjellet) 97 % 66 % 31 % 3 % 1,2°
Hasvik Hasvik lufthavn 98 % 63 % 35 % 2 % 1,2°
Måsøy Fruholmen fyr 100 % 94 % 6 % 0 % 0,5°
Nordkapp Honningsvåg lufthavn 95 % 75 % 20 % 5 % 1,1°
Porsanger Lakselv lufthavn 87 % 63 % 24 % 13 % 1,4°
Karasjok Čoavddatmohkki 96 % 82 % 14 % 5 % 1,0°
Karasjok Karasjok (Márkannjárga) 89 % 67 % 22 % 11 % 1,3°
Gamvik Mehamn lufthavn 97 % 81 % 16 % 4 % 1,0°
Gamvik Slettnes fyr 99 % 83 % 16 % 2 % 0,8°
Berlevåg Berlevåg lufthavn 93 % 79 % 14 % 7 % 1,0°
Tana Rustefjelbma 91 % 64 % 27 % 9 % 1,4°
Båtsfjord Båtsfjord lufthavn 90 % 64 % 26 % 10 % 1,4°
Båtsfjord Makkaur fyr 94 % 80 % 14 % 6 % 1,0°
Sør-Varanger Kirkenes lufthavn 91 % 67 % 24 % 9 % 1,3°
Sør-Varanger Svanvik 80 % 47 % 33 % 20 % 2,0°
Sist oppdatert 11. januar 2012 kl 12:32

44 svar

  1. Hans D. Fasmer
    28. juni 2011 at 13:23 |

    Nok et positivt skritt! Som hobbymeteorolog og statistikkfantast har jeg vært like opptatt av hvordan været har vært som hvordan det skal bli.
    Jeg har værstasjon i Borgund i Lærdal og har notert at temperaturvarslene stemmer stadig mer overens med de registrerte målingene.

    Nedbørsvarslene for Borgund er derimot atskillig mindre nøyaktige enn målingene mine viser, noe som nok skyldes stedets beliggenhet, og som ikke fanges opp av datamaskinene.

    Ellers synes jeg det er positivt at nærliggende webkameraer kan legges inn. Skal legge inn mitt eget kamera, i retning Borgund sentrum, når jeg kommer til Borgund neste gang.

  2. Lasse Nikolaisen
    Lasse Nikolaisen
    2. juli 2011 at 11:33 |

    Yr varsler været for flere dager fremover. Det ville være interessant å se hvordan prognosen endrer seg frem mot den aktuelle dagen. Jeg ser at det skifter mye, spesielt for vind. Noe av planleggingseffekten blir borte hvis langtidsvarslene skifter så mye. Hvis prognosen er svært usikker bør man benytte mindre detaljert varsel.

  3. Bernt Lie
    2. juli 2011 at 11:42 |

    Ved sommerbasen på Eigebrekk i Mandal, ved nedlagt offisiell vær- og nedbørstasjon 01437 / 41010 Mandal-Eigebrekk, skal det bli interessant å følge temperaturvarslene i og med at det utføres komplette værobservasjoner kl. 08.00, 14.00 og 20.00 sommertid. Fredag middag 1. juli var det fem graders avvik fra TV-temperaturvarselet og observert her ute – som svært ofte følger den offisielle værstasjonen 41090 Mandal III svært tett.
    Men nå er det temperaturene på «yr.no» vi skal følge med i.

  4. Bernt Lie
    2. juli 2011 at 11:55 |

    Jeg er veldig spent på hvordan nedbørvarslene kommer til å treffe. For torsdag 30. juni var det varslet bare små mengder, et par tideler sånn dann og vann på Eigebrekk i Mandal. Men de 27,2 mm styrtregn som startet ved 22.30-tiden og varte ca 2,5 til tre timer var ikke «med i beregningen» da jeg samme morgen hadde hentet opp dagens temperatur- og værutvikling.
    Som ansvarlig redaktør for det private værnettstedet «www.verogvind.net» er det naturlig å følge med i varslene for stedet der jeg oppholder meg og sammenligne med hva det virkelig ble.

  5. camilla
    camilla
    2. juli 2011 at 14:51 |

    hur varmt ska det bli i gagnef?

  6. Karsten Johansen
    Karsten Johansen
    2. juli 2011 at 20:42 |

    Langtidsvarslene med symboler er som regel så upresise at de har liten verdi. Den evinnelige skyen med de to regndråper kan jo bety alt mellom himmel og jord fra nesten skyfritt til pøsende regn hele dagen. Her i juni har den betydd alt fra 100-årsflom til skyfritt. Fjern den i det minste. Nedbørssøylene holder. Disse langtidsvarslene er så å si verdiløse, ingen vits i å bruke tid på dem. Her holder det med tekstvarslene, men mitt råd er: når alt er usikkert, så skriv heller det. Det andre – «helgardering» – er bare irriterende å
    lese.

    Meteogrammene gir bedre informasjon. Det hadde vært bedre å strekke ut dem en halv dag til og så heller droppe langtidsvarslene med piktogrammer. Den ny vrien med døgnet som var er glimrende!

    Ellers et tips til andre spesielt interesserte, disse to lenkene er ypperlige for langtidsvarsling (den siste krever en del kunnskaper om meteorologi for at man kan
    utnytte den):

    http://wxmaps.org/pix/clim.html

    http://www.weather.unisys.com/gfsx/gfsx.php?inv=0&plot=hght&region=nh&t=ini

  7. Øystein
    Øystein
    3. juli 2011 at 01:42 |

    Vil heller si at Yr.no er helt elendig på vær når det gjelder regn. Muligens de er god på temperatur, men hvem bryr seg egentlig om det? «ooh 15 grader og ikke 16, snap».

    Det er utrolig irriterende å prøve å planlegge noe, når yr.no forandre status om det skal bli full sol eller regn hele dagen 2-3 dager i forveien.

    Skulle vente det var mulig å forutsi været bedre enn det. Jeg gir Yr.no terningskast 2 de siste 3-4 ukene når det gjelder sol/regn 2-3 dager i forveien. Ihvertfall for bergen.

  8. Hans J. Rosenfeld
    3. juli 2011 at 07:12 |

    Dere lurer bare dere selv ved å sette slike ord som svært godt for 2 graders avvik, godt for 2-3 graders avvik og lite godt for mer enn 3 graders avvik. Det er akkurat som det var på skolen før, Svært godt var ganske vanskelig å oppnå, lite godt betydde stryk, godt var ganske så middelmåtelig. Hvorfor ikke kalle en spade for en spade?
    Videre synes jeg skalaen er litt trang, Karakteren svært godt skal henge litt høyt. Ser man bare på fargene, så kommer varslene veldig godt ut, med bare 4 røde flekker og det meste var svært godt. 2 graders avvik er ikke svært godt!.
    Her er mitt forslag:
    1 grads avvik = Svært godt
    2 graders avvik = godt
    2-3 graders avvik = dårlig
    > 3 graders avvik = elendig

  9. Ove Ladegård
    Ove Ladegård
    3. juli 2011 at 07:45 |

    Veldig positivt og viktig at dere lager denne statistikken, men dere bør måle følgende:

    – temp, vær og vind
    – 3 dags varsel (spesielt helg) i tillegg til 1 dags varsel

    Hvordan gjør dere bruk av statistikken for å bedre modellene?

    Mvh Ove

  10. Ove Ladegård
    Ove Ladegård
    3. juli 2011 at 08:08 |

    Hvordan måle avvik i nødbør og vind?

    Hovedmålsetning må være at statistikken representerer oppfattet presisjon.
    Foreslår at dere lager en spørreundersøkelse der valgene er
    – uaksetabelt avvik
    – akseptabelt avvik
    – bra treff
    Ellers bør målingen avdekke «av/på parametere» som regn/ ikke regn, sol/overskyet, mye vind/ lite vind. Det som trengs for å bestemme om du skal på stranda, hytta, i båten, om du skal høste inn.. og hva du skal ha på deg.

  11. Anders Andersen
    Anders Andersen
    3. juli 2011 at 08:40 |

    Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Yr. Kanskje øsregn er et bedre navn. På fredag hadde vi en tur til Rjukan. Overskyet oppholdsvær etter YR – regn i praksiss. Idag står det at vi, her vi bor. har 0,1 mm nedbør og overskyet. Overskyet er riktig og 0,1mm er også riktig om dette er pr sekund. Det er i det minste de våteste 0,1 mm vi har fått i år.

  12. Leif Liodden
    Leif Liodden
    3. juli 2011 at 10:44 |

    Jeg er i tvil om varslene på yr.no er til noen velsignelse. Jeg forstår at det er vanskelig å varsle været. Dersom det er stabilt vær, er det greit nok, men når det er ustadig vær, så viser det seg at varslene skifter bare etter noen timer! Har en sjekket varslene ene dagen, er det ofte noe helt annet neste dag, og så gir dere varsler for 10 dager! Det hadde vært mye bedre om dere hadde gått ut og sagt rett ut: nå klarer vi ikke å varsle været! For bønder og reiselivsbedrifter har varslene stor betydning, det er godt når det stemmer, men det er ødeleggende når det ikke stemmer. Folk bestiller og avbestiller overnatting etter varslene, og så viser det seg at det blir helt annerledes. Skal en tørke høy, og varslene viser finvær, kan det likevel komme regn. Vær ærlig og si det som det er når det er umulig å varsle riktig!

  13. Silje
    Silje
    3. juli 2011 at 11:20 |

    Jeg savner at dere legger ut mer informasjon om været som var. Ikke bare hvordan det i snitt var forrige måned, men tilgjengelig informasjon om feks hvor mye nedbør som faktisk falt over Roskilde i går. Eller hvilke temperaturer var det faktisk i oslo forrige helg, etc. Dette må jo være informasjon dere allerede har, så hadde satt pris på vi også kunne fått en enkel oversikt :)

  14. camilla
    camilla
    3. juli 2011 at 21:04 |

    lägg ut alla länder i yr.no

  15. Atle Johansen
    Atle Johansen
    4. juli 2011 at 14:24 |

    Sjekket været på tekst -tv i går for Gjøvik og der stod det maks 15 grader i dag. Nå viser gradestokken 21.6….. Det er ikke første gangen dette er feil, spesielt for Gjøvik sin del.

  16. Tore
    Tore
    4. juli 2011 at 15:21 |

    Jeg trekker en enkel konklusjon: Ofte er varslene svært usikre i slike perioder med ustabilt vær. Så usikre er de, at ett enkelt symbol, gjeldende for én hel dag, 3 dager frem i tid rett og slett er uten meningsinnhold.

    Men slik presentasjonen på yr.no er utformet, oppfatter folk at dette skal være ganske pålitelig. Folk flest forventer rett og slett ikke at dere presenterer noe uten meningsinnhold. Derfor blir brukerne deres lurt. Fargekoden hjelper ikke, og dette er et spørsmål om presentasjon. Dere får ikke frem budskapet på en god måte, og dette burde dere lett forstå fra folks kommentarer.

    Dere har sikkert brukt mye ressurser på en pen nettside, men vil ikke innse at presentasjonen virker mot sin hensikt. Et tekstvarsel blir ikke til veldig lekker grafisk design, og derfor prioriterer dere å gi de misvisende symbolene en langt mer prominent plassering enn tekstvarselet.

    Jeg er selv fysiker, har erfaring med analyse av måledata, og har usikkerhet både i måling og prediksjon som en del av ryggmargsrefleksen. Likevel blir også jeg lurt på yr.no. Hvordan tror dere det da går med den jevne mann og kvinne, som ikke kjenner til hvordan varselet blir til?

    Den enkle sannhet er at dere gir inntrykk av å ha informasjon som dere ikke har. Dere har ikke grunnlag for det dere presenterer. Dårlig formidling av vitenskap!

    I perioder med slikt ustabilt vær bør dere endre presentasjonen vesentlig, slik at usikkerheten kommer tydelig frem. Troverdig informasjon er viktigere for brukerne enn pen grafikk.

    1. Jørn Kristiansen
      Jørn Kristiansen
      4. juli 2011 at 16:53 |

      Et værvarsel er strengt tatt ikke komplett uten et varsel av dets usikkerhet. Vi har forsøkt å formidle denne usikkerheten på yr.no. Den er best gitt i meteogrammet nederst på siden for langtidsvarslet, men også i skraveringen av nedbørsvarslet på time-for-time.

      Et værvarsel bør også inneholde sannsynligheter for gitte hendelser, feks kraftig regn. Vi er ikke der ennå, men kommer sikkert dit. For enkelte kan en lav sannsynlighet ha stor verdi.

      Vi har gjort et første forsøk på å formidle den iboende og varierende usikkerheten i atmosfære-systemet som skyldes ikke-lineariteter og ikke-normaliteter. Dvs på enkelte dager vokser usikkerheter (i målinger og modell) raskt og på en slik måte at feilen vekselvirker med mange ulike prosesser og tilslutt er værvarslet ikke bedre enn klimatologien. På andre dager kan vi med sikkerhet varsle mange dager frem i tid. Herunder ligger det at atmosfæren kan gå inn og ut av «sikre» og «usikre» perioder i selve varslene.

      Et pålitelig varsel vil derfor alltid inneholde verdiful informasjon, men skarpheten avtar nødvendigvis med prognoselengden.

      Presentasjonen er viktig. For å bedre presentasjonen, både vha symboler og mer generelt, bruker vi de tilbakemeldingene vi får av de mange brukerne av yr.no. Hvordan den enkelte opplever varslene er også viktig i videreutviklingen av tjenesten. Vi forventer ikke å ha den perfekte løsningen når vi lanserer nye tjenester på yr.no, men håper at vi kan bruke denne unike muligheten til å få tilbakemeldinger fra en mengde brukere til å stadig forbedre oss, både mhp det faglige innholdet og presentasjonen av dette.

      Tekstvarsel og symboler er forøvrig plassert ved siden av hverandre på siden for langtidsvarslet for å bedre kunne utfylle hverandre.

  17. Trygve Guttormsen
    Trygve Guttormsen
    5. juli 2011 at 03:13 |

    Det er dere fagfolk som har mest greie på hvordan varsle, men dere kan jo ha oversett noe så kanskje ikke så dumt å spørre oss vanlige brukere. Hvis jeg varsler 0-10 mm nedbør her jeg bor vil jeg jo ha rett nesten alle dager. Så mitt forslag: Hvis dere i det hele tatt varsler regn i løpet av en sekstimers periode og det ikke blir regn så kaller dere det en bom. På den måten finner dere det prosentvise treffet.

    1. Jørn Kristiansen
      5. juli 2011 at 15:31 |

      Ja, vi bør bruke metoder som på en god måte forteller oss hva kvaliteten på varslene virkelig er (ikke metoder som har som oppgave å vise at vi er gode…) Vi forsøker å varsle et intervall som har nødvendig oppløsning, dvs at i mange nok tilfeller med samme varslet intervall skal observasjonene alle de assosierte observasjonene ligge innefor det samme intervallet. Strengt tatt burde intervallet ha kommet med en sannsynlighet, og det jobber vi derfor med.

  18. Steinar Midtskogen
    5. juli 2011 at 10:29 |

    Hva med å sammenlikne observert 12-timersnedbør (evt 24 timer om det er det eneste som er tilgjengelig) med varsel – så klassifisere etter følgende kriterier:

    Svært godt: observert nedbør er i nedbørsintervallet gitt i varselet.
    Godt: differansen mellom kvadratrota av observert nedbør og av varsel er 0-1 unna enten nedre eller øvre grense i intervallet gitt i varselet.
    Lite godt: denne differansen er over 1 unna.

    Om det varsles mellom 1 og 4 mm, vil varselet da være lite godt om det kommer 0 eller over 9 mm. Er varselet mellom 25 og 36 mm, er det lite godt om det faller under 16 mm eller over 49 mm.

    Det kan diskuteres opp og ned hva som er et godt varsel, og om et varsel om ei byge skal klassifiseres som lite godt når byga treffer en time på feil side av observasjonstidspunktet, men på den andre sida bør det være et enkelt system.

    1. Jørn Kristiansen
      5. juli 2011 at 15:27 |

      Gode forslag, Steinar. Disse tar vi med videre. Vi ser også at det kan være nyttig å benytte 1-timesnedbør i verifikasjonen av modellene.

      Usikkerhet i tid og rom (for byger) er et ikke-trivielt problem som det etterhvert er kommet ulike forslag til løsning på. For med litt feil plassering får man typisk dobbelt-feil; man varslet bygen for tidlig (feil) og ikke når den virkelig traff (feil). Det man da typisk ser er at å glatte nedbøren (feks regn hele dagen i hele Oslo på dager med bygeaktivitet) gir bedre score enn å forsøke å varsle de enkelte bygene. Med skraveringen i nedbørssøylene på yr.no forsøker vi jo å utnytte den informasjonen som tross alt finnes i de detaljerte feltene. Men som du sier, utfordringen ligger i å ikke gjøre dette for komplisert, verken for presentasjon eller verifikasjon.

  19. Stefan
    Stefan
    5. juli 2011 at 19:52 |

    Hei, jeg har oppdaget at yr.no kan ikke varsle hva slags været vi har i Moss nå eller i morgen. eller når som helst. Det ser ut at hele nettsiden er bare tull og a-waste-of-time. yr.no varsler oft at det blir sikker (grønn) regn og 21 grad nesten dagen og da blir det sol og 25….. Om jeg skal planlegge noenting bruker jeg motsatt fra hva varslen er og da har jeg nesten altid rett. Vi skulle ha sol etter 18:00 i kveldstid i dag ifølgens varselen fra i dag tidlig: FEIL! :D

  20. Visualisering av yr.no-data
    7. oktober 2011 at 16:54 |

    […] Du kan lese mer om hvordan vi gjør det i Hvor gode er værvarslene på yr.no? […]

  21. Visualisering av yr.no-data - yr.no

    […] forstår du varslene på yr.noSlik lagar vi varsla på yr.noSlik utnytter du langtidsvarslene bestHvor gode er værvarslene på yr.no?InformasjonVil du registrere badetemperaturer?NettkameraSpørsmål og svarAlle spørsmål/svarSøk i […]

  22. Vi har blitt bedre på å varsle temperatur – nå vil vi bli bedre på nedbør, kan du hjelpe oss? - yr.no

    […] også på nedbørvarslene. Det er litt mer komplisert så derfor trenger vi litt hjelp. Vi fikk mange gode innspill fra dere ved forrige korsvei.Foto: @iStockphoto.com/fotokosticNår vi skal verifisere temperaturvarslene så kan vi ganske […]

Kommentarfunksjonen er stengt, men tilbaketråkk og tilbakeping er ope.