Informasjonen om hvor gode værvarslene er er plassert under kartet inne på hvert enkelt sted. Tilbudet vil bli utvidet med mer informasjon etter hvert.
Fra sommeren 2011 viser yr.no informasjon om hvor gode varslene er. I første omgang viser vi informasjon om temperaturvarslene, men skal utvide til også å vise kvalitetsmål av nedbørs- og vindvarslene.
Det finnes bare data om hvor gode varslene er der det står plassert målestasjoner som måler temperatur. For et enkelt sted vil informasjon om hvor gode varslene er bare synes dersom stedet ikke ligger mer enn 5km fra nærmeste målestasjon.
Meteorologisk institutt har 239 stasjoner som måler temperatur, spredt over hele landet. De fleste stasjonene måler temperaturen hver time, noen få måler hver sjette time.
Av og til er det en feil på stasjonen som gjør at det ikke samles inn data.
Slik regner vi ut hvor gode varslene er
Vi sammenligner varslene som ble utstedt dagen før med hvordan temperaturen faktisk ble. Sammenligningen gjøres hver time (alternativt hver 6. time) der det finnes målestasjonsdata. For hvert enkelt tidspunkt sammenlignes varsel og observasjon og det gis en karakter som beregnes slik:
- Varselet regnes som svært godt dersom det er under 2 grad feil.
- Varselet regnes som godt dersom det er er 2-3 grader feil.
- Varselet regnes som lite godt dersom det er mer enn 3 grader feil.
Til slutt regner vi sammen hvor stor prosent av varslene som har vært svært gode, gode og lite gode. I tillegg beregnes typisk avvik (gjennomsnitt feil) mellom varsel og observasjon.
Informasjonen som vises på yr.no er i første omgang basert på værvarslene utstedt de tre siste dagene. For de fleste stasjonene betyr det at det ligger sammenligning av ca. 140 varsler og observasjoner til grunn for beregningene.
Utviklingsplaner framover
I første omgang viser vi bare informasjon om kvaliteten på temperaturvarslene de siste dagene. Vi ønsker å utvide dette slik at vi kan vise sesongvariasjonen og hvordan kvaliteten på varslene har utviklet seg etter at yr.no ble lansert.
Vi ønsker også å gi ut informasjon om hvor korrekte nedbørs- og vindvarslene er, men er usikre på hvordan denne informasjonen kan presenteres på en måte som gjør at flest mulig forstår den.
Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger om hva slags kvalitetsinformasjon brukerne av yr.no er interessert i! Bruk kommentarfeltet nedfor for å gi oss tilbakemeldinger.
Hvor gode er varslene i dag?
Kvaliteten på varslene varierer mye med sesongen. På sommeren er det først og fremst mengden skyer og de uforutsigbare svært lokale sommerbygene som fører til feil i temperaturvarslene. Skyene reflekterer solstrålingen som er sterkest om sommeren. Om vi varsler overskyet eller skyfritt vil derfor også ses i temperaturvarslet. Om sommeren vil selv mindre feil i mengden skyer som varsles gi merkbare utslag på temperaturvarslet. Sommerbyger fører ofte til et lokalt kortvarig temperaturfall. Selv om vi kan forutsi at det vil bli byger i et område, er det vanskelig å varsle de enkelte bygene og deres plassering blir derfor usikker (sommerfugleffekten).
Om vinteren er kaldluften som samler seg i daler og groper ofte vanskelig å varsle godt. De store temperaturkontrastene mellom relativt varmt hav og kaldt land er også en utfordring å varsle nøyaktig. Hovedgrunnen ligger i detaljnivået i modellene vi benytter. Selv om dette blir stadig bedre er det, spesielt i Norge, en stund til vi kan beskrive de svært lokale variasjonene nøyaktig. F.eks. er mange daler og groper i terrenget ikke nøyaktig gjengitt i modellene. Kald luft er tyngre enn varm og med lite solinnstråling avkjøles bakken mer enn lufta over. Resultatet er at i perioder med lite vind får den kalde lufta ligge uforstyrret i daler og groper i terrenget. Unøyaktigheter i gjengivelsen av kystlinjen gir igjen unøyaktigheter i temperaturvarslene.
På høsten og våren har snødekket stor innvirkning på temperaturvarslene. F.eks. om våren varsler vi mye høyere temperaturer der det er snøfritt enn der det fortsatt ligger igjen snø. Snøen reflekterer solstrålingen og kan i tillegg ikke overstige 0 grader. En snøfri bakke samler derfor mer solstråling og blir varmere enn en snødekt bakke.
Feil i plasseringen av de store værsystemene (lavtrykk og høytrykk) vil også kunne føre til feil i de lokale temperaturvarslene. I tillegg vil vindretningen påvirke temperaturen i stor eller mindre grad. Vinden flytter luft med ulik temperatur og om det blåser kald eller varm luft, merkes derfor godt.
I tabellen nedfor kan du se et eksempel på hvor gode varslene er. Tabellen inneholder informasjon om perioden 20. til 24. juni 2011 og blir ikke oppdatert. Hvor gode varslene er varierer; i tabellen nedfor kan du f.eks. se at bare 46 prosent av varslene i Sauda har vært gode i perioden, mens over 90 prosent av varslene samme sted bare tre dager før var svært gode.
| Kommune | Målestasjon | Gode/svært gode varsel | Svært gode varsel | Gode varsel | Lite gode varsel | Gjennomsnitt feil |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sarpsborg | Sarpsborg | 100 % | 82 % | 18 % | 0 % | 0,9° |
| Fredrikstad | Strømtangen fyr | 100 % | 87 % | 13 % | 0 % | 0,8° |
| Rakkestad | Rakkestad (Håby) | 100 % | 87 % | 13 % | 1 % | 0,8° |
| Rygge | Rygge | 100 % | 91 % | 9 % | 0 % | 0,6° |
| Asker | Asker (Sem) | 91 % | 77 % | 14 % | 9 % | 1,0° |
| Aurskog-Høland | Aurskog (Haneborg) | 94 % | 77 % | 17 % | 6 % | 1,0° |
| Nittedal | Hakadal | 91 % | 56 % | 35 % | 9 % | 1,5° |
| Ullensaker | Gardermoen | 91 % | 72 % | 19 % | 8 % | 1,1° |
| Nes | Udnes i Nes | 93 % | 61 % | 32 % | 8 % | 1,3° |
| Oslo | Alna | 97 % | 71 % | 26 % | 3 % | 1,0° |
| Oslo | Bjørnholt | 97 % | 78 % | 19 % | 3 % | 0,9° |
| Oslo | Oslo (Blindern) | 99 % | 83 % | 16 % | 1 % | 0,9° |
| Oslo | Tryvannshøgda | 99 % | 88 % | 11 % | 2 % | 0,7° |
| Kongsvinger | Kongsvinger | 88 % | 57 % | 31 % | 12 % | 1,6° |
| Kongsvinger | Roverud | 88 % | 54 % | 34 % | 12 % | 1,7° |
| Hamar | Hamar (Disen) | 97 % | 72 % | 25 % | 3 % | 1,1° |
| Hamar | Hamar (Stavsberg) | 98 % | 76 % | 22 % | 2 % | 1,0° |
| Ringsaker | Kise | 93 % | 67 % | 26 % | 7 % | 1,2° |
| Åsnes | Flisa | 90 % | 63 % | 27 % | 9 % | 1,5° |
| Trysil | Trysil (Mosanden) | 96 % | 75 % | 21 % | 4 % | 1,1° |
| Åmot | Rena (Haugedalen) | 100 % | 85 % | 15 % | 0 % | 0,8° |
| Stor-Elvdal | Evenstad (skogskolen) | 93 % | 62 % | 31 % | 7 % | 1,4° |
| Engerdal | Drevsjø | 92 % | 79 % | 13 % | 7 % | 1,1° |
| Tynset | Tynset | 91 % | 74 % | 17 % | 9 % | 1,2° |
| Lillehammer | Lillehammer (Sæterengen) | 97 % | 81 % | 16 % | 3 % | 1,0° |
| Dovre | Fokstugu | 98 % | 79 % | 19 % | 2 % | 0,9° |
| Dovre | Dombås | 100 % | 83 % | 17 % | 1 % | 0,9° |
| Lesja | Bjorli | 98 % | 74 % | 24 % | 2 % | 1,0° |
| Skjåk | Bråtå (Slettom) | 92 % | 8 % | 84 % | 8 % | 2,6° |
| Skjåk | Grotli | 95 % | 71 % | 24 % | 6 % | 1,2° |
| Lom | Juvvasshøe | 97 % | 74 % | 23 % | 3 % | 1,1° |
| Lom | Sognefjellhytta | 99 % | 75 % | 24 % | 1 % | 1,0° |
| Ringebu | Fåvang | 98 % | 79 % | 19 % | 2 % | 0,9° |
| Ringebu | Kvitfjellet | 100 % | 82 % | 18 % | 0 % | 0,8° |
| Ringebu | Venabu | 100 % | 78 % | 22 % | 0 % | 0,9° |
| Østre Toten | Østre Toten | 97 % | 76 % | 21 % | 3 % | 1,1° |
| Nordre Land | Vest-Torpa (Tomte) | 100 % | 69 % | 31 % | 0 % | 1,2° |
| Nord-Aurdal | Fagernes (sentrum) | 95 % | 77 % | 18 % | 5 % | 1,0° |
| Nord-Aurdal | Fagernes lufthavn | 96 % | 77 % | 19 % | 4 % | 1,1° |
| Nord-Aurdal | Åbjørsbråten | 100 % | 59 % | 41 % | 0 % | 1,3° |
| Øystre Slidre | Volbu | 96 % | 66 % | 30 % | 4 % | 1,2° |
| Drammen | Drammen (Berskog) | 89 % | 67 % | 22 % | 11 % | 1,4° |
| Kongsberg | Kongsberg (Kongsgårdmoen) | 91 % | 72 % | 19 % | 9 % | 1,4° |
| Ringerike | Hønefoss | 97 % | 77 % | 20 % | 3 % | 1,1° |
| Flå | Gulsvik | 88 % | 60 % | 28 % | 12 % | 1,4° |
| Nes | Nesbyen | 96 % | 74 % | 22 % | 4 % | 1,1° |
| Hemsedal | Hemsedal (Joleim) | 96 % | 74 % | 22 % | 4 % | 1,1° |
| Hol | Geilo | 96 % | 70 % | 26 % | 4 % | 1,1° |
| Hol | Dagali flyplass | 87 % | 64 % | 23 % | 13 % | 1,5° |
| Rollag | Veggli | 92 % | 66 % | 26 % | 9 % | 1,3° |
| Larvik | Svenner fyr | 100 % | 92 % | 8 % | 0 % | 0,8° |
| Sande | Sande (Galleberg) | 89 % | 64 % | 25 % | 11 % | 1,5° |
| Stokke | Melsom | 98 % | 80 % | 18 % | 2 % | 1,0° |
| Tjøme | Færder fyr | 96 % | 73 % | 23 % | 3 % | 1,0° |
| Skien | Skien (Geiteryggen) | 93 % | 73 % | 20 % | 7 % | 1,2° |
| Notodden | Notodden flyplass | 88 % | 67 % | 21 % | 12 % | 1,4° |
| Kragerø | Jomfruland | 100 % | 88 % | 12 % | 0 % | 0,8° |
| Sauherad | Gvarv (Nyhus) | 90 % | 74 % | 16 % | 9 % | 1,2° |
| Nissedal | Tveitsund (Søgard) | 88 % | 49 % | 39 % | 12 % | 1,7° |
| Tokke | Høydalsmo (Ofte) | 91 % | 59 % | 32 % | 9 % | 1,5° |
| Vinje | Vågsli | 96 % | 65 % | 31 % | 4 % | 1,2° |
| Vinje | Møsvatn (Hove) | 99 % | 78 % | 21 % | 1 % | 1,0° |
| Grimstad | Landvik | 94 % | 72 % | 22 % | 6 % | 1,2° |
| Arendal | Torungen fyr | 100 % | 94 % | 6 % | 0 % | 0,5° |
| Tvedestrand | Lyngør fyr | 96 % | 81 % | 15 % | 4 % | 1,0° |
| Åmli | Nelaug | 82 % | 52 % | 30 % | 17 % | 1,6° |
| Bygland | Byglandsfjord | 98 % | 75 % | 23 % | 2 % | 1,0° |
| Bykle | Hovden (Lundane) | 89 % | 53 % | 36 % | 11 % | 1,5° |
| Kristiansand | Kjevik | 99 % | 91 % | 8 % | 1 % | 0,7° |
| Kristiansand | Oksøy fyr | 100 % | 97 % | 3 % | 0 % | 0,5° |
| Mandal | Mandal | 100 % | 92 % | 8 % | 0 % | 0,7° |
| Farsund | Lista fyr | 100 % | 86 % | 14 % | 0 % | 0,7° |
| Audnedal | Konsmo | 100 % | 86 % | 14 % | 0 % | 0,8° |
| Lindesnes | Lindesnes fyr | 100 % | 92 % | 8 % | 0 % | 0,7° |
| Sirdal | Sinnes | 91 % | 68 % | 23 % | 9 % | 1,3° |
| Stavanger | Stavanger (Våland) | 98 % | 81 % | 17 % | 2 % | 0,9° |
| Lund | Eik | 91 % | 64 % | 27 % | 8 % | 1,3° |
| Hå | Obrestad fyr | 98 % | 89 % | 9 % | 2 % | 0,7° |
| Klepp | Særheim | 96 % | 84 % | 12 % | 4 % | 0,9° |
| Sola | Sola | 99 % | 87 % | 12 % | 1 % | 0,8° |
| Hjelmeland | Fister (Sigmundstad) | 100 % | 80 % | 20 % | 0 % | 1,0° |
| Sauda | Sauda | 46 % | 25 % | 21 % | 54 % | 3,3° |
| Kvitsøy | Kvitsøy | 100 % | 97 % | 3 % | 0 % | 0,6° |
| Karmøy | Haugesund lufthavn | 100 % | 93 % | 7 % | 0 % | 0,7° |
| Utsira | Utsira fyr | 100 % | 91 % | 9 % | 0 % | 0,6° |
| Vindafjord | Nedre Vats | 96 % | 82 % | 14 % | 5 % | 1,0° |
| Bergen | Bergen (Florida) | 95 % | 70 % | 25 % | 5 % | 1,1° |
| Bergen | Flesland | 97 % | 81 % | 16 % | 3 % | 1,0° |
| Bømlo | Slåtterøy fyr | 100 % | 98 % | 2 % | 0 % | 0,7° |
| Stord | Stord lufthamn | 97 % | 81 % | 16 % | 3 % | 1,0° |
| Odda | Midtlæger | 92 % | 62 % | 30 % | 8 % | 1,3° |
| Ullensvang | Ullensvang Forsøksgard | 94 % | 74 % | 20 % | 6 % | 1,3° |
| Eidfjord | Fet i Eidfjord | 96 % | 74 % | 22 % | 4 % | 1,0° |
| Eidfjord | Sandhaug | 100 % | 93 % | 7 % | 0 % | 0,6° |
| Ulvik | Finse | 97 % | 15 % | 82 % | 3 % | 1,9° |
| Voss | Vossavangen | 96 % | 73 % | 23 % | 4 % | 1,0° |
| Voss | Mjølfjell | 98 % | 72 % | 26 % | 2 % | 1,1° |
| Kvam | Kvamsøy | 90 % | 71 % | 19 % | 9 % | 1,2° |
| Kvam | Kvamskogen | 91 % | 68 % | 23 % | 8 % | 1,2° |
| Modalen | Modalen (Øvre Helland) | 94 % | 60 % | 34 % | 6 % | 1,4° |
| Fedje | Fedje | 100 % | 86 % | 14 % | 0 % | 0,7° |
| Flora | Florø lufthamn | 100 % | 96 % | 4 % | 0 % | 0,5° |
| Flora | Ytterøyane fyr | 100 % | 96 % | 4 % | 0 % | 0,7° |
| Gulen | Takle | 100 % | 70 % | 30 % | 0 % | 0,9° |
| Vik | Vangsnes | 99 % | 78 % | 21 % | 1 % | 0,9° |
| Sogndal | Sogndal lufthamn | 96 % | 66 % | 30 % | 4 % | 1,2° |
| Sogndal | Fjærland | 94 % | 56 % | 38 % | 6 % | 1,4° |
| Lærdal | Lærdalsøyri | 95 % | 63 % | 32 % | 5 % | 1,3° |
| Fjaler | Furnes i Fjaler | 100 % | 89 % | 11 % | 0 % | 0,7° |
| Gaular | Førde lufthamn | 88 % | 65 % | 23 % | 12 % | 1,3° |
| Førde | Førde (Tefre) | 87 % | 65 % | 22 % | 13 % | 1,4° |
| Vågsøy | Kråkenes fyr | 100 % | 100 % | 0 % | 0 % | 0,6° |
| Gloppen | Sandane lufthamn | 98 % | 62 % | 36 % | 3 % | 1,3° |
| Gloppen | Sandane (Skrivarvik) | 100 % | 50 % | 50 % | 0 % | 1,3° |
| Stryn | Stryn (Kroken) | 87 % | 63 % | 24 % | 13 % | 1,5° |
| Molde | Molde lufthavn | 97 % | 80 % | 17 % | 3 % | 1,0° |
| Ålesund | Ålesund (Nørve) | 100 % | 77 % | 23 % | 0 % | 1,0° |
| Kristiansund | Kristiansund lufthavn | 100 % | 71 % | 29 % | 1 % | 1,1° |
| Vanylven | Fiskåbygd | 86 % | 41 % | 45 % | 14 % | 2,1° |
| Herøy | Svinøy fyr | 100 % | 97 % | 3 % | 0 % | 0,9° |
| Ørsta | Ørsta-Volda lufthamn | 97 % | 81 % | 16 % | 3 % | 1,0° |
| Norddal | Tafjord | 87 % | 54 % | 33 % | 13 % | 1,6° |
| Giske | Vigra | 100 % | 71 % | 29 % | 0 % | 1,1° |
| Vestnes | Rekdal | 100 % | 89 % | 11 % | 1 % | 0,9° |
| Rauma | Marstein | 82 % | 29 % | 53 % | 17 % | 2,1° |
| Sandøy | Ona (Husøyvågen) | 95 % | 37 % | 58 % | 4 % | 1,8° |
| Sunndal | Sunndalsøra | 94 % | 53 % | 41 % | 6 % | 1,4° |
| Surnadal | Tågdalen | 95 % | 71 % | 24 % | 6 % | 1,2° |
| Smøla | Veiholmen | 100 % | 77 % | 23 % | 0 % | 0,9° |
| Trondheim | Trondheim (Voll) | 99 % | 92 % | 7 % | 2 % | 0,7° |
| Frøya | Sula fyr | 98 % | 62 % | 36 % | 2 % | 1,2° |
| Frøya | Halten fyr | 100 % | 69 % | 31 % | 0 % | 1,2° |
| Ørland | Ørland flystasjon | 100 % | 72 % | 28 % | 0 % | 1,0° |
| Åfjord | Å i Åfjord | 100 % | 89 % | 11 % | 0 % | 0,8° |
| Osen | Buholmråsa fyr | 100 % | 82 % | 18 % | 0 % | 0,9° |
| Oppdal | Oppdal | 98 % | 82 % | 16 % | 3 % | 0,9° |
| Orkdal | Orkanger (Thamshamn) | 95 % | 64 % | 31 % | 5 % | 1,3° |
| Røros | Sølendet | 100 % | 96 % | 4 % | 0 % | 0,6° |
| Røros | Røros lufthavn | 93 % | 73 % | 20 % | 7 % | 1,1° |
| Midtre Gauldal | Soknedal | 97 % | 69 % | 28 % | 2 % | 1,2° |
| Midtre Gauldal | Kotsøy | 91 % | 53 % | 38 % | 8 % | 1,5° |
| Selbu | Selbu (Mebonden) | 97 % | 75 % | 22 % | 3 % | 1,1° |
| Steinkjer | Steinkjer (Egge) | 100 % | 78 % | 22 % | 1 % | 0,9° |
| Namsos | Namsos lufthavn | 97 % | 86 % | 11 % | 3 % | 0,7° |
| Meråker | Meråker (Vardetun) | 93 % | 64 % | 29 % | 7 % | 1,4° |
| Stjørdal | Værnes | 97 % | 68 % | 29 % | 3 % | 1,2° |
| Stjørdal | Kvithammar | 99 % | 78 % | 21 % | 1 % | 0,9° |
| Frosta | Frosta | 100 % | 97 % | 3 % | 0 % | 0,5° |
| Verdal | Verdal (Reppe) | 100 % | 83 % | 17 % | 0 % | 1,0° |
| Snåsa | Snåsa (Kjevlia) | 96 % | 73 % | 23 % | 5 % | 1,2° |
| Lierne | Nordli (Holand) | 100 % | 91 % | 9 % | 0 % | 0,7° |
| Namsskogan | Namsskogan (Trones) | 96 % | 82 % | 14 % | 4 % | 1,1° |
| Grong | Gartland | 96 % | 72 % | 24 % | 4 % | 1,1° |
| Vikna | Rørvik lufthavn | 100 % | 90 % | 10 % | 0 % | 0,8° |
| Vikna | Nordøyan fyr | 92 % | 47 % | 45 % | 8 % | 1,6° |
| Leka | Sklinna fyr | 98 % | 63 % | 35 % | 2 % | 1,3° |
| Bodø | Bodø lufthavn | 98 % | 60 % | 38 % | 2 % | 1,3° |
| Bodø | Bodø (Vågøynes) | 99 % | 73 % | 26 % | 1 % | 1,1° |
| Bodø | Helligvær (Sørvær) | 88 % | 41 % | 47 % | 12 % | 1,8° |
| Narvik | Narvik lufthavn | 96 % | 77 % | 19 % | 4 % | 1,0° |
| Brønnøy | Brønnøysund lufthavn | 100 % | 92 % | 8 % | 0 % | 0,8° |
| Vega | Vega (Vallasjøen) | 100 % | 82 % | 18 % | 0 % | 0,8° |
| Alstahaug | Sandnessjøen | 100 % | 76 % | 24 % | 0 % | 1,1° |
| Alstahaug | Tjøtta | 92 % | 69 % | 23 % | 8 % | 1,2° |
| Vefsn | Mosjøen lufthavn | 99 % | 86 % | 13 % | 1 % | 0,9° |
| Grane | Majavatn | 97 % | 83 % | 14 % | 3 % | 0,9° |
| Hattfjelldal | Varntresk | 100 % | 86 % | 14 % | 0 % | 0,8° |
| Rana | Mo i Rana lufthavn | 96 % | 65 % | 31 % | 4 % | 1,3° |
| Rana | Hjartåsen | 96 % | 60 % | 36 % | 4 % | 1,4° |
| Lurøy | Solvær | 80 % | 37 % | 43 % | 19 % | 1,9° |
| Rødøy | Myken | 96 % | 36 % | 60 % | 4 % | 1,8° |
| Meløy | Reipå | 96 % | 78 % | 18 % | 4 % | 1,1° |
| Saltdal | Setså | 95 % | 77 % | 18 % | 5 % | 1,0° |
| Saltdal | Saltdal | 77 % | 50 % | 27 % | 23 % | 1,9° |
| Tysfjord | Drag | 100 % | 81 % | 19 % | 0 % | 1,0° |
| Lødingen | Rotvær | 97 % | 68 % | 29 % | 2 % | 1,1° |
| Evenes | Evenes lufthavn | 97 % | 85 % | 12 % | 3 % | 0,8° |
| Røst | Røst lufthavn | 100 % | 59 % | 41 % | 0 % | 1,3° |
| Værøy | Værøy | 100 % | 59 % | 41 % | 0 % | 1,3° |
| Vestvågøy | Leknes lufthavn | 98 % | 91 % | 7 % | 3 % | 0,8° |
| Vågan | Svolvær lufthavn | 100 % | 77 % | 23 % | 0 % | 1,0° |
| Vågan | Skrova fyr | 86 % | 29 % | 57 % | 13 % | 2,0° |
| Hadsel | Stokmarknes lufthavn | 98 % | 82 % | 16 % | 3 % | 1,0° |
| Bø | Bø i Vesterålen | 97 % | 53 % | 44 % | 3 % | 1,5° |
| Sortland | Sortland | 96 % | 53 % | 43 % | 3 % | 1,4° |
| Andøy | Andenes | 100 % | 83 % | 17 % | 0 % | 0,9° |
| Harstad | Harstad (stadion) | 98 % | 65 % | 33 % | 2 % | 1,3° |
| Tromsø | Tromsø (Vervarslinga) | 98 % | 72 % | 26 % | 2 % | 1,2° |
| Tromsø | Tromsø (Holt) | 99 % | 79 % | 20 % | 1 % | 0,9° |
| Tromsø | Tromsø lufthavn | 100 % | 77 % | 23 % | 0 % | 0,9° |
| Målselv | Bardufoss | 96 % | 66 % | 30 % | 4 % | 1,3° |
| Lenvik | Laukhella | 100 % | 64 % | 36 % | 0 % | 1,1° |
| Lenvik | Hekkingen fyr | 100 % | 81 % | 19 % | 1 % | 0,9° |
| Karlsøy | Torsvåg fyr | 77 % | 31 % | 46 % | 23 % | 2,2° |
| Storfjord | Skibotn | 73 % | 42 % | 31 % | 28 % | 2,0° |
| Nordreisa | Sørkjosen lufthavn | 98 % | 70 % | 28 % | 2 % | 1,1° |
| Kvænangen | Nordstraumen | 100 % | 68 % | 32 % | 0 % | 1,1° |
| Vardø | Vardø radio | 92 % | 62 % | 30 % | 8 % | 1,3° |
| Vardø | Vardø lufthavn | 94 % | 72 % | 22 % | 7 % | 1,2° |
| Vadsø | Vadsø lufthavn | 91 % | 72 % | 19 % | 9 % | 1,2° |
| Hammerfest | Hammerfest | 98 % | 67 % | 31 % | 2 % | 1,1° |
| Kautokeino | Suolovuopmi | 99 % | 82 % | 17 % | 1 % | 0,9° |
| Kautokeino | Šihččajávri | 99 % | 86 % | 13 % | 1 % | 0,7° |
| Kautokeino | Kautokeino | 100 % | 73 % | 27 % | 0 % | 1,1° |
| Alta | Alta lufthavn | 89 % | 63 % | 26 % | 11 % | 1,3° |
| Hasvik | Hasvik (Sluskfjellet) | 97 % | 66 % | 31 % | 3 % | 1,2° |
| Hasvik | Hasvik lufthavn | 98 % | 63 % | 35 % | 2 % | 1,2° |
| Måsøy | Fruholmen fyr | 100 % | 94 % | 6 % | 0 % | 0,5° |
| Nordkapp | Honningsvåg lufthavn | 95 % | 75 % | 20 % | 5 % | 1,1° |
| Porsanger | Lakselv lufthavn | 87 % | 63 % | 24 % | 13 % | 1,4° |
| Karasjok | Čoavddatmohkki | 96 % | 82 % | 14 % | 5 % | 1,0° |
| Karasjok | Karasjok (Márkannjárga) | 89 % | 67 % | 22 % | 11 % | 1,3° |
| Gamvik | Mehamn lufthavn | 97 % | 81 % | 16 % | 4 % | 1,0° |
| Gamvik | Slettnes fyr | 99 % | 83 % | 16 % | 2 % | 0,8° |
| Berlevåg | Berlevåg lufthavn | 93 % | 79 % | 14 % | 7 % | 1,0° |
| Tana | Rustefjelbma | 91 % | 64 % | 27 % | 9 % | 1,4° |
| Båtsfjord | Båtsfjord lufthavn | 90 % | 64 % | 26 % | 10 % | 1,4° |
| Båtsfjord | Makkaur fyr | 94 % | 80 % | 14 % | 6 % | 1,0° |
| Sør-Varanger | Kirkenes lufthavn | 91 % | 67 % | 24 % | 9 % | 1,3° |
| Sør-Varanger | Svanvik | 80 % | 47 % | 33 % | 20 % | 2,0° |
Nok et positivt skritt! Som hobbymeteorolog og statistikkfantast har jeg vært like opptatt av hvordan været har vært som hvordan det skal bli.
Jeg har værstasjon i Borgund i Lærdal og har notert at temperaturvarslene stemmer stadig mer overens med de registrerte målingene.
Nedbørsvarslene for Borgund er derimot atskillig mindre nøyaktige enn målingene mine viser, noe som nok skyldes stedets beliggenhet, og som ikke fanges opp av datamaskinene.
Ellers synes jeg det er positivt at nærliggende webkameraer kan legges inn. Skal legge inn mitt eget kamera, i retning Borgund sentrum, når jeg kommer til Borgund neste gang.
Vi skal få ut informasjon om kor gode nedbørsvarsla er òg, men det vil nok ta litt meir tid: Det er så enkelt å presentere informasjonen om temperatur, nedbør og vind er meir komplekse saker. Kom gjerne med innspel til korleis det bør presenterast!
Yr varsler været for flere dager fremover. Det ville være interessant å se hvordan prognosen endrer seg frem mot den aktuelle dagen. Jeg ser at det skifter mye, spesielt for vind. Noe av planleggingseffekten blir borte hvis langtidsvarslene skifter så mye. Hvis prognosen er svært usikker bør man benytte mindre detaljert varsel.
Alle langtidsvarsla er merkte med ein fargekode som seier kor sikre dei er.
Dei grøne varsla skal ikkje skifte ofte, medan dei raude og gule nok kan vere litt «ping-pong». Langtidsvarselet viser alltid den mest sannsynlege vêrutviklinga, og når vêret i Sør-Noreg er så ustabilt som no vil dei usikre varsla skifte relativt hyppig.
Sannsynlegheitsvarselet (den store grafen i botn av langtidsvarselet) viser andre moglege utfal, og variasjonsbreidda i sannsynleg vêrutvikling.
Vi har lyst til å vise korleis varselet utviklar seg, samanlikna med korleis det faktisk vart; men slit litt med korleis vi skal presentere informasjonen. Kom gjerne med innspel til kva vi bør vise fram og korleis vi bør gjere det!
God sumar!
Ved sommerbasen på Eigebrekk i Mandal, ved nedlagt offisiell vær- og nedbørstasjon 01437 / 41010 Mandal-Eigebrekk, skal det bli interessant å følge temperaturvarslene i og med at det utføres komplette værobservasjoner kl. 08.00, 14.00 og 20.00 sommertid. Fredag middag 1. juli var det fem graders avvik fra TV-temperaturvarselet og observert her ute – som svært ofte følger den offisielle værstasjonen 41090 Mandal III svært tett.
Men nå er det temperaturene på «yr.no» vi skal følge med i.
Jeg er veldig spent på hvordan nedbørvarslene kommer til å treffe. For torsdag 30. juni var det varslet bare små mengder, et par tideler sånn dann og vann på Eigebrekk i Mandal. Men de 27,2 mm styrtregn som startet ved 22.30-tiden og varte ca 2,5 til tre timer var ikke «med i beregningen» da jeg samme morgen hadde hentet opp dagens temperatur- og værutvikling.
Som ansvarlig redaktør for det private værnettstedet «www.verogvind.net» er det naturlig å følge med i varslene for stedet der jeg oppholder meg og sammenligne med hva det virkelig ble.
hur varmt ska det bli i gagnef?
Då får du sjekke varselet for Gagnef på http://www.yr.no/stad/Sverige/Dalarna/Gagnef/ :-)
Langtidsvarslene med symboler er som regel så upresise at de har liten verdi. Den evinnelige skyen med de to regndråper kan jo bety alt mellom himmel og jord fra nesten skyfritt til pøsende regn hele dagen. Her i juni har den betydd alt fra 100-årsflom til skyfritt. Fjern den i det minste. Nedbørssøylene holder. Disse langtidsvarslene er så å si verdiløse, ingen vits i å bruke tid på dem. Her holder det med tekstvarslene, men mitt råd er: når alt er usikkert, så skriv heller det. Det andre – «helgardering» – er bare irriterende å
lese.
Meteogrammene gir bedre informasjon. Det hadde vært bedre å strekke ut dem en halv dag til og så heller droppe langtidsvarslene med piktogrammer. Den ny vrien med døgnet som var er glimrende!
Ellers et tips til andre spesielt interesserte, disse to lenkene er ypperlige for langtidsvarsling (den siste krever en del kunnskaper om meteorologi for at man kan
utnytte den):
http://wxmaps.org/pix/clim.html
http://www.weather.unisys.com/gfsx/gfsx.php?inv=0&plot=hght®ion=nh&t=ini
Hugs at det er mange ulike brukarar av yr.no: Nokre er avanserte og tykkjer meteogrammet og nedbørssøylane er nyttige, medan andre ikkje likar grafar og scrollar rett forbi. Vi prøver å balansere sidene slik at «alle» kan bruke og forstå dei. Eg er glad for at du likar meteogramma!
Vi held forresten på med å lage nye varslingssymbol som skal brukast på både yr.no og Dagsrevyen. Dette blir gjort i samarbeid med det europeiske vêrvarslingssenteret ECWMF. Det blir truleg fleire symbol enn i dag, utfordringa er å gjere dei enkle nok til at ein forstår dei ved berre å kaste eit blikk på dei.
Vil heller si at Yr.no er helt elendig på vær når det gjelder regn. Muligens de er god på temperatur, men hvem bryr seg egentlig om det? «ooh 15 grader og ikke 16, snap».
Det er utrolig irriterende å prøve å planlegge noe, når yr.no forandre status om det skal bli full sol eller regn hele dagen 2-3 dager i forveien.
Skulle vente det var mulig å forutsi været bedre enn det. Jeg gir Yr.no terningskast 2 de siste 3-4 ukene når det gjelder sol/regn 2-3 dager i forveien. Ihvertfall for bergen.
Vi testar sjølvsagt kor gode vi er på nedbørsvarsling òg, men ville starte med å publisere temperaturinformasjonen fordi denne er enklare å presentere. Når det gjeld nedbøren er vi litt usikre på kor «strenge» vi skal vere når vi set karakteren på varselet: Er det nedbørsmengd som er det viktigaste, eller nøyaktig tidspunkt for når nedbøren kom, eller kanskje om det kom nedbør eller ikkje som skal vere mest utslagsgjevande? Kom _gjerne_ med innspel til kva som er nyttigast for deg.
Dei siste vekene har vêret vore svært ustabilt i Sør-Noreg, og då er det vanskelegare å seie nøyaktig kvar nedbøren vil treffe. I tillegg er det slik at det er vanskelegare å varsle bygar på sumaren fordi nedbørsfelta er så mykje mindre enn resten av året.
I time-for-time-grafen ser du at ein del av nedbørssøylane er skraverte. D.v.s. at vi er usikre på nøyaktig når nedbøren vil kome, men at det er bygeaktivitet i nærleiken.
Dere lurer bare dere selv ved å sette slike ord som svært godt for 2 graders avvik, godt for 2-3 graders avvik og lite godt for mer enn 3 graders avvik. Det er akkurat som det var på skolen før, Svært godt var ganske vanskelig å oppnå, lite godt betydde stryk, godt var ganske så middelmåtelig. Hvorfor ikke kalle en spade for en spade?
Videre synes jeg skalaen er litt trang, Karakteren svært godt skal henge litt høyt. Ser man bare på fargene, så kommer varslene veldig godt ut, med bare 4 røde flekker og det meste var svært godt. 2 graders avvik er ikke svært godt!.
Her er mitt forslag:
1 grads avvik = Svært godt
2 graders avvik = godt
2-3 graders avvik = dårlig
> 3 graders avvik = elendig
Tabellen på denne sida er berre eit eksempel som ikkje blir oppdatert. Fargane er altså ikkje eit forsøk på å lage ein skala.
Dersom du ser på dei vanlege sidene, f.eks. Trondheim ser du at vi er ganske strenge: Varsla som blir merka som svært gode er maksimalt 1,9 gradar feil.
Vi skal vurdere graderinga av varsla etter kvart som vi byggjer ut tenesta med meir informasjon; det kan hende at vi skal bli endå strengare enn i dag.
Veldig positivt og viktig at dere lager denne statistikken, men dere bør måle følgende:
- temp, vær og vind
- 3 dags varsel (spesielt helg) i tillegg til 1 dags varsel
Hvordan gjør dere bruk av statistikken for å bedre modellene?
Mvh Ove
Ja! Absolutt! Dette er berre eit fyrste skritt på vegen mot å vise kor gode varsla er.
Vi arbeider med korleis vi skal vise fram informasjonen, men usikre på fleire ting:
* Korleis skal vi vurdere vêrsymbola: Kva slags «karakter» skal varselet få dersom vi varsla Lettskya, medan observasjonen viste Delvis skya.
* Vind: Er vindretning eller -styrke det viktigaste? Middelvind (gjennomsnittet) eller sterkaste vindkast?
* Nedbør: Er nedbørsmengd viktigast, eller om det regna eller ikkje? Kor viktig er det nøyaktige tidspunktet?
Statistikken har blitt brukt i ei årrekkje for å forbetre varsla, og blir òg brukt av dei europeiske samarbeidsorganisasjonane til Meteorologisk institutt.
I vinter vart det f.eks. lansert ein ny europeisk vêrvarslingsmodell som viste seg å fungere relativt dårleg for Vestlandet. Då blir datagrunnlaget frå denne statistikken brukt for å finne problemet og løyse det.
Hvordan måle avvik i nødbør og vind?
Hovedmålsetning må være at statistikken representerer oppfattet presisjon.
Foreslår at dere lager en spørreundersøkelse der valgene er
- uaksetabelt avvik
- akseptabelt avvik
- bra treff
Ellers bør målingen avdekke «av/på parametere» som regn/ ikke regn, sol/overskyet, mye vind/ lite vind. Det som trengs for å bestemme om du skal på stranda, hytta, i båten, om du skal høste inn.. og hva du skal ha på deg.
Når vi spør «vanlege» brukarar om akseptabelt avvik er dei nesten for snille: Dei fleste meiner at opptil fleire gradars avvik er greitt, så lenge vi ikkje bommar på frost / ikkje frost. Vi ynskjer å vere relativt strenge når vi set «karakter» på våre eigne varsel, slik at brukarane gradvis kan lære seg når dei bør stole på varsla og ikkje.
Tenkjer du at av/på-parametra bør vere det viktigaste når vi vurderer kvaliteten på varsla, eller er mengd / nøyaktig treff like viktig?
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Yr. Kanskje øsregn er et bedre navn. På fredag hadde vi en tur til Rjukan. Overskyet oppholdsvær etter YR – regn i praksiss. Idag står det at vi, her vi bor. har 0,1 mm nedbør og overskyet. Overskyet er riktig og 0,1mm er også riktig om dette er pr sekund. Det er i det minste de våteste 0,1 mm vi har fått i år.
Eg går ut i frå at du bur i nærleiken av Rjukan ein eller annan stad.
Om du ser på radarbiletet for Søraust-Noreg ser du at det er ein haug med små nedbørsfelt akkurat no. Når nedbørsfelta er bittesmå og «virrar» omkring er det vanskelegare å seie nøyaktig kvar regnet vil falle. Når vêret er ustabilt løner det seg alltid å ta ein titt på radarbileta for å sjå kvar det er nedbør!
Eg er lei for at varselet ikkje stemte hos deg i dag, og kan ikkje love anna enn av vi gjer så godt vi kan for at varsla skal stemme. Informasjonen om kor gode temperaturvarsla er er eit fyrste steg på vegen for å seie kor gode/dårlege vi er, slik at du verkeleg kan kike oss i korta!
Jeg er i tvil om varslene på yr.no er til noen velsignelse. Jeg forstår at det er vanskelig å varsle været. Dersom det er stabilt vær, er det greit nok, men når det er ustadig vær, så viser det seg at varslene skifter bare etter noen timer! Har en sjekket varslene ene dagen, er det ofte noe helt annet neste dag, og så gir dere varsler for 10 dager! Det hadde vært mye bedre om dere hadde gått ut og sagt rett ut: nå klarer vi ikke å varsle været! For bønder og reiselivsbedrifter har varslene stor betydning, det er godt når det stemmer, men det er ødeleggende når det ikke stemmer. Folk bestiller og avbestiller overnatting etter varslene, og så viser det seg at det blir helt annerledes. Skal en tørke høy, og varslene viser finvær, kan det likevel komme regn. Vær ærlig og si det som det er når det er umulig å varsle riktig!
Sjå kommentaren min om fargekodane på langtidsvarsla.
Jeg savner at dere legger ut mer informasjon om været som var. Ikke bare hvordan det i snitt var forrige måned, men tilgjengelig informasjon om feks hvor mye nedbør som faktisk falt over Roskilde i går. Eller hvilke temperaturer var det faktisk i oslo forrige helg, etc. Dette må jo være informasjon dere allerede har, så hadde satt pris på vi også kunne fått en enkel oversikt :)
Vi legg ut MASSE statistikk!
Klikk på «Vêret som var» i venstremenyen (dukkar berre opp der vi faktisk har målingar).
For Oslo kan du f.eks. få grafar med observasjonar siste månad og år eller ein superdetaljert tabell med informasjon om dei siste 365 dagane.
Er det noko meir du saknar? Vi har lyst til å gjere meir ut av observasjonane, og er veldig opne for ynske.
lägg ut alla länder i yr.no
yr.no har varsel for absolutt alle land i verda. Bruk søkjefeltet på toppen, eller sjå heile lista på http://om.yr.no/2011/02/vervarsel-for-8351174-stader-pa-yr-no/.
Sjekket været på tekst -tv i går for Gjøvik og der stod det maks 15 grader i dag. Nå viser gradestokken 21.6….. Det er ikke første gangen dette er feil, spesielt for Gjøvik sin del.
På Tekst-TV er temperaturvarselet for kl 12 (slik det står nedst på sida). Det er altså ikkje eit maksimumstemperaturvarsel.
Makstemperaturen på Kise målestasjon (som er den nærmaste til Gjøvik) i går sundag var 20,0 gradar, så eg trur at varselet stemmer relativt godt. Hugs at eit termometer som står i vindaugskarmen ofte vil måle høgare temperatur enn det er i lufta elles.
Høgaste temperatur som er målt på målestasjonen hittil i dag måndag er 18 gradar, det var kl 13.
Det er nok store temperaturforskjeller akkurat her i området. På vinteren for eksempel der det er -10 i søndre Gjøvik, så kan det fort være opptil -18 i Hunndalen, 3 km unna..
Ja, dette høres kjent ut. Det ligger noen år frem i tid før vi kan modellere disse lokale forskjellene som styres av topografien. Det vi forsøker å gjøre er derfor å benytte de siste observasjonene til å korrigere for lokale forhold. Dessverre har vi (met.no) kun drøyt 250 slike observasjoner i Norge. Derfor søker vi samarbeid med andre aktører som også observerer temperatur. Vi tenker også at personlige observasjoner kan være nyttige bla for å finne mer generelle metoder for lokale korrigeringer. Typisk får vi samling av kulde i daler og groper når det er svak vind og det kan være sammenhenger her vi kan benytte.
–jørn
Jeg trekker en enkel konklusjon: Ofte er varslene svært usikre i slike perioder med ustabilt vær. Så usikre er de, at ett enkelt symbol, gjeldende for én hel dag, 3 dager frem i tid rett og slett er uten meningsinnhold.
Men slik presentasjonen på yr.no er utformet, oppfatter folk at dette skal være ganske pålitelig. Folk flest forventer rett og slett ikke at dere presenterer noe uten meningsinnhold. Derfor blir brukerne deres lurt. Fargekoden hjelper ikke, og dette er et spørsmål om presentasjon. Dere får ikke frem budskapet på en god måte, og dette burde dere lett forstå fra folks kommentarer.
Dere har sikkert brukt mye ressurser på en pen nettside, men vil ikke innse at presentasjonen virker mot sin hensikt. Et tekstvarsel blir ikke til veldig lekker grafisk design, og derfor prioriterer dere å gi de misvisende symbolene en langt mer prominent plassering enn tekstvarselet.
Jeg er selv fysiker, har erfaring med analyse av måledata, og har usikkerhet både i måling og prediksjon som en del av ryggmargsrefleksen. Likevel blir også jeg lurt på yr.no. Hvordan tror dere det da går med den jevne mann og kvinne, som ikke kjenner til hvordan varselet blir til?
Den enkle sannhet er at dere gir inntrykk av å ha informasjon som dere ikke har. Dere har ikke grunnlag for det dere presenterer. Dårlig formidling av vitenskap!
I perioder med slikt ustabilt vær bør dere endre presentasjonen vesentlig, slik at usikkerheten kommer tydelig frem. Troverdig informasjon er viktigere for brukerne enn pen grafikk.
Vi sjekkar sjølvsagt kvaliteten på langtidsvarsla, og konklusjonen er at fargekodinga av varsla i kor sikre dei er er god. Du har heilt rett i at langtidsvarsla i ustabile vêrsituasjonar skiftar ofte og kan vere feil; dei er likevel betre enn ingenting.
Vi får svært mange tilbakemeldingar frå brukarane, og les alle saman grundig. I tillegg har vi eit panel med rundt 1000 personar som får teste nye funksjonar før dei blir lagt ut. Dei fleste brukarane er svært nøgde med varsla dei får, og vil heller ha eit «usikkert, men tydeleg» varsel framfor varsel «med alt for mykje informasjon» (for å sitere den vanlegaste tilbakemeldinga).
Du er nok blant dei mest avanserte brukarane, og for slike som deg finst det sannsynsvarsel, radar- og satellittbilete, observasjonar og detaljerte varsel. For dei vanlege brukarane er truleg symbolvarsla det beste, og så prøver vi å gje informasjon om usikkerheitsgrad saman med kvart varsel.
Vi kjem ikkje til å gå vekk frå symbolbaserte varsel, men tek _veldig_ gjerne mot innspel på korleis vi kan gjere markeringane av usikkerheit tydelegare.
Et værvarsel er strengt tatt ikke komplett uten et varsel av dets usikkerhet. Vi har forsøkt å formidle denne usikkerheten på yr.no. Den er best gitt i meteogrammet nederst på siden for langtidsvarslet, men også i skraveringen av nedbørsvarslet på time-for-time.
Et værvarsel bør også inneholde sannsynligheter for gitte hendelser, feks kraftig regn. Vi er ikke der ennå, men kommer sikkert dit. For enkelte kan en lav sannsynlighet ha stor verdi.
Vi har gjort et første forsøk på å formidle den iboende og varierende usikkerheten i atmosfære-systemet som skyldes ikke-lineariteter og ikke-normaliteter. Dvs på enkelte dager vokser usikkerheter (i målinger og modell) raskt og på en slik måte at feilen vekselvirker med mange ulike prosesser og tilslutt er værvarslet ikke bedre enn klimatologien. På andre dager kan vi med sikkerhet varsle mange dager frem i tid. Herunder ligger det at atmosfæren kan gå inn og ut av «sikre» og «usikre» perioder i selve varslene.
Et pålitelig varsel vil derfor alltid inneholde verdiful informasjon, men skarpheten avtar nødvendigvis med prognoselengden.
Presentasjonen er viktig. For å bedre presentasjonen, både vha symboler og mer generelt, bruker vi de tilbakemeldingene vi får av de mange brukerne av yr.no. Hvordan den enkelte opplever varslene er også viktig i videreutviklingen av tjenesten. Vi forventer ikke å ha den perfekte løsningen når vi lanserer nye tjenester på yr.no, men håper at vi kan bruke denne unike muligheten til å få tilbakemeldinger fra en mengde brukere til å stadig forbedre oss, både mhp det faglige innholdet og presentasjonen av dette.
Tekstvarsel og symboler er forøvrig plassert ved siden av hverandre på siden for langtidsvarslet for å bedre kunne utfylle hverandre.
Det er dere fagfolk som har mest greie på hvordan varsle, men dere kan jo ha oversett noe så kanskje ikke så dumt å spørre oss vanlige brukere. Hvis jeg varsler 0-10 mm nedbør her jeg bor vil jeg jo ha rett nesten alle dager. Så mitt forslag: Hvis dere i det hele tatt varsler regn i løpet av en sekstimers periode og det ikke blir regn så kaller dere det en bom. På den måten finner dere det prosentvise treffet.
Ja, vi bør bruke metoder som på en god måte forteller oss hva kvaliteten på varslene virkelig er (ikke metoder som har som oppgave å vise at vi er gode…) Vi forsøker å varsle et intervall som har nødvendig oppløsning, dvs at i mange nok tilfeller med samme varslet intervall skal observasjonene alle de assosierte observasjonene ligge innefor det samme intervallet. Strengt tatt burde intervallet ha kommet med en sannsynlighet, og det jobber vi derfor med.
Hva med å sammenlikne observert 12-timersnedbør (evt 24 timer om det er det eneste som er tilgjengelig) med varsel – så klassifisere etter følgende kriterier:
Svært godt: observert nedbør er i nedbørsintervallet gitt i varselet.
Godt: differansen mellom kvadratrota av observert nedbør og av varsel er 0-1 unna enten nedre eller øvre grense i intervallet gitt i varselet.
Lite godt: denne differansen er over 1 unna.
Om det varsles mellom 1 og 4 mm, vil varselet da være lite godt om det kommer 0 eller over 9 mm. Er varselet mellom 25 og 36 mm, er det lite godt om det faller under 16 mm eller over 49 mm.
Det kan diskuteres opp og ned hva som er et godt varsel, og om et varsel om ei byge skal klassifiseres som lite godt når byga treffer en time på feil side av observasjonstidspunktet, men på den andre sida bør det være et enkelt system.
Gode forslag, Steinar. Disse tar vi med videre. Vi ser også at det kan være nyttig å benytte 1-timesnedbør i verifikasjonen av modellene.
Usikkerhet i tid og rom (for byger) er et ikke-trivielt problem som det etterhvert er kommet ulike forslag til løsning på. For med litt feil plassering får man typisk dobbelt-feil; man varslet bygen for tidlig (feil) og ikke når den virkelig traff (feil). Det man da typisk ser er at å glatte nedbøren (feks regn hele dagen i hele Oslo på dager med bygeaktivitet) gir bedre score enn å forsøke å varsle de enkelte bygene. Med skraveringen i nedbørssøylene på yr.no forsøker vi jo å utnytte den informasjonen som tross alt finnes i de detaljerte feltene. Men som du sier, utfordringen ligger i å ikke gjøre dette for komplisert, verken for presentasjon eller verifikasjon.
Hei, jeg har oppdaget at yr.no kan ikke varsle hva slags været vi har i Moss nå eller i morgen. eller når som helst. Det ser ut at hele nettsiden er bare tull og a-waste-of-time. yr.no varsler oft at det blir sikker (grønn) regn og 21 grad nesten dagen og da blir det sol og 25….. Om jeg skal planlegge noenting bruker jeg motsatt fra hva varslen er og da har jeg nesten altid rett. Vi skulle ha sol etter 18:00 i kveldstid i dag ifølgens varselen fra i dag tidlig: FEIL! :D
Hei!
Det er ingen målestasjon i Moss, men når eg sjekkar varselet for Rygge (Moss lufthavn) ser eg at:
86 prosent av temperaturvarsla siste tre dagar har vore gode eller svært gode.
Dei tre siste dagane har:
* 64 prosent av temperaturvarsla vore svært gode (mindre enn 2 gradar feil)
* 22 prosent av temperaturvarsla vore gode (2–3 gradar feil)
* 14 prosent av temperaturvarsla vore lite gode (meir enn 3 gradar feil)
* varsla har i gjennomsnitt vore 2° grader feil
Dette er litt lågare score enn for mange andre stader dei siste dagane, så du har nok rett i at det har vore nokre feilvarsel. «Treffprosenten» varierer ein del frå dag til dag.
Det oppleves nok som en stor feil å varsle gråvær og regn når det blir en del sol, sjøl om temperaturen treffer noenlunde. I en lummer værtype som vi har på Østlandet om dagen, er det lite som skiller sol, gråvær og regn. Kanskje varselet er litt for skråsikkert for tida, og velger grønt for ofte?
Det er, som du sier, lite som skiller sol og overskyet (endog litt regn) om dagen. Kun en liten endring i skyenes høyde vil kunne gi mer/mindre skyer. Solstrålingen aborberes av skydråpene, varmer opp skyen og dermed øker fordampningen. I modellene deles atmosfæren inn i et gitt antall vertikale lag med gitt tykkelse. Dette øker følsomheten for skyenes plassering. I tillegg vil dette nok kunne gi mindre usikkerhet (for ofte grønt) enn det i virkeligheten er som kan bety en underestimering av usikkerheten.
[...] Du kan lese mer om hvordan vi gjør det i Hvor gode er værvarslene på yr.no? [...]
[...] forstår du varslene på yr.noSlik lagar vi varsla på yr.noSlik utnytter du langtidsvarslene bestHvor gode er værvarslene på yr.no?InformasjonVil du registrere badetemperaturer?NettkameraSpørsmål og svarAlle spørsmål/svarSøk i [...]
[...] også på nedbørvarslene. Det er litt mer komplisert så derfor trenger vi litt hjelp. Vi fikk mange gode innspill fra dere ved forrige korsvei.Foto: @iStockphoto.com/fotokosticNår vi skal verifisere temperaturvarslene så kan vi ganske [...]